Bygningspapp

About the object

• about
  Hefte med vareprøver av bygningspapp. Hefte med vareprøver av tre typer takpapp som ble produsert og forhandlet av Kongsten Fabrikker AS i Fredrikstad i Østfold. Vareprøvene er stiftet inn i et 17,1 centimeter bredt og 12,2 centimeter høyt omslag av kartong. På forsida finner vi et påtrykt merke som forteller hva slags produkter... Hefte med vareprøver av bygningspapp. Hefte med vareprøver av tre typer takpapp som ble produsert og forhandlet av Kongsten Fabrikker AS i Fredrikstad i Østfold. Vareprøvene er stiftet inn i et 17,1 centimeter bredt og 12,2 centimeter høyt omslag av kartong. På forsida finner vi et påtrykt merke som forteller hva slags produkter dette dreier seg om. Merket er utført i kvitt, svart, rødt og grønt og består av konsentriske sirkler. I den ytterste grønne sirkelen finner vi teksten «RULLEN MÅ STÅ», noe som vel tyder på at det samme merket ble brukt på emballasjen rundt de aktuelle produktene. Deretter følger en svart sirkel merket «ELASTIT USANDET TJÆREFRI ASFALTPAPP». Innenfor følger en kvit sirkel med informasjon om det industrielle opphavet: «KONGSTEN FABRIKKER AS FREDRIKSTAD». Aller innerst finner vi en sirkel med ei tegning som viser silhuetten av fortet fabrikken var oppkalt etter med en stilisert soloppgang i bakgrunnen og teksten «KONGSTEN GARANTERER KVALITETEN». På innsida av kartongpermen står denne teksten: «ELASTIT (usandet tjærefri asfaltpapp) er fremstillet av prima råpapp impregnert med en spesiell asfalt, som gjør pappen myk og elastisk. "Elastit" benyttes som underlag for "Durabel" ved flere lags tekking, til membranisolasjon, grunnmurisolasjon etc., samt til tekking av provisoriske bygg, uthus, båthus o.l. "Elastit" fremstilles i 3 tykkelser: Br. 1, 1 X 15 m, vekt 33 kg pr. rull, Nr. 2, 1 X 15 m, vekt 26 kg pr. rull, Nr. 3, 1 X 15 m, vekt 18 kg pr. rull. Kongsten Fabrikker A/S Fredrikstad». Deretter følger vareprøver på de tre papptypene med matpapiraktige mellomlegg som har påtrykt tekst som skal vise hvilken papptype som følger. På baksida av omslaget er det et skjoldformet merke, som også har en silhuett av Kongsten fort – merket «KONGSTEN PAPP» og med familienavnet «MELSOM» som krone over det hele. Pappen har en kjerne av råpapp basert på trefiber som er kledt, impregnert, med f. eks. en asfaltblanding.
  Expand text Collapse text
• Designation Bygningspapp
• Precise designation Vareprøve
• Identifier SJF.13533
• Indexing term Treforedling
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift: ELASTIT USANDET TJÆREFIR ASFALTPAPP KONGSTEN FABRIKKER FREDRIKSTAD RULLEN MÅ STÅ

• Dimensions value
  • Bredde12.0 cm
  • Lengde17.0 cm
  • Vekt118.0 g

• Materials Papp

• Other information
  Kongsten Fabrikker A/S var en del av et familieforetak, opprinnelig et grossistfirma som handlet med papir, etablert av Gustav Kristian Melsom (1870-1953) i Drammen i 1901. Melsom senior hadde bakgrunn fra Ransfjord Træmasse- og Papirfabrik, som ble herjet av brann det året Melsom startet for seg sjøl. Han påtok seg å administrerte utskipinga av produktene fra flere av treforedlingsbedriftene ved Drammensvassedraget, og solgte pakkpapir, poser, papirsekker, papp, kartong og ymse emballasje til «detaljister». Etter hvert kjøpte Gustav K. Melsom også det konkurrerende firmaet J. Edin. På gründerens eldre dager ble hovedansvaret for virksomheten i Drammen overtatt av den eldste sønnen Gunnar Lauritz Melsom (1905-1969), som hadde merkantil utdanning. Den yngre broren Tryggve Melsom (1910-1974) ble sentral i den produksjonsvirksomheten familieselskapet etablerte på Øra i Fredrikstad i 1940. Tryggve var ingeniørutdannet med eksamen fra Hochschule für angewandte Technik i Köthen Anhalt i Tyskland, der han tok avsluttende eksamen i 1933. Deretter arbeidet han en periode i papirindustriens forskningsinstitutt, ved Krogstad Cellulosefabrik og Ranheims Papirfabrik, før han altså slo seg ned i Fredrikstad samme år som 2. verdenskrig nådde Norge. Forretningsideen må ha vært å etablere egenproduksjon av noen av de papir- og kartongbaserte produktene morselskapet G. K. Melsom forhandlet. Virksomheten ble lagt til Øra på Glommas østside, sør for Gamlebyen. Opprinnelig dreide det seg om to produksjonsenheter – A/S Tapetfabrikken Norma, som i 1959 skiftet navn til Norma tapetfabrikk, og Kongsten Fabrikker A/S. Den sistnevnte virksomheten produserte bygningspapp, og hadde omkring 1960 en årsproduksjon på om lag 40 000 ruller takpapp og 70 000 ruller forhudningspapp (veggpapp). Til denne produksjonen kjøpte firmaet, stadig omkring 1960, om lag 500 tonn råpapp, 900 tonn asfalt og om lag 650 tonn talkum og andre bestøvningsmidler årlig. De to Fredrikstad-bedriftene hadde felles kontorbygning, felles fyrhus og lager. Høsten 1961 ble Kongsten Fabrikker og Norma tapetfabrikk fusjonert under navnet Øra Fabrikker A/S, som skulle drive fabrikasjon og handel. Mens denne prosessen pågikk – julaften 1961 – oppsto det brann i den felles lagerbygningen som lå mellom papp- og tapetfabrikkene. Det er grunn til å anta at dette heftet med vareprøver fra Kongsten Fabrikker A/S ble produsert før fusjonen i 1961. I 1976 ble asfaltanlegget ved Øra Fabrikker herjet av brann. Påfølgende vinter ble det kjent at Øra Fabrikker var solgt til drammensfirmaet Protan & Fagertun. Dette selskapet var en av landets største produsenter av golvbelegg og leverte dessuten vinyltapeter. Protan & Fagertun hadde også datterbedrifter i Haugesund og Bergen, og totalt cirka 400 ansatte, i tillegg til de 70 i Fredrikstad. Direktør Henning Melsom mente at det ville være en fordel for virksomheten og de cirka 70 ansatte at Øra Fabrikker ble drevet sammen med en annen bedrift som produserte for byggemarkedet. Parallelt med fusjonsprosessen foregikk det forhandlinger med Fredrikstad kommune om å skaffe ny tomt til Øra Fabrikker, som lå i et område der det var planlagt ny havn. Protan & Fagertun mente at kommunen både måtte skaffe nytt areal og betale alle kostnadene flyttinga ville innebære. Dette viste det seg vanskelig å få realisert. Alt i 1980 ble virksomheten ved Øra Fabrikker videresolgt til det svenske selskapet Tarkett. I forbindelse med denne transaksjonen ble det sagt at Tarkett hadde et stort markedsføringsapparat som ville komme Fredrikstad-bedriften til gode, og at oppkjøpet ble gjort for å fylle hull i det svenske selskapets egen produksjon, ikke for å avvikle konkurrerende virksomhet. Alt i 1982 kom imidlertid nyheten om at Tarkett ville legge ned det som da ble kalt Fagertun Tarkett på Øra, til tross for at virksomheten gikk med gode overskudd. Denne beslutningen ble realisert sommeren 1983.
  Expand text Collapse text