History
-
Tidligere eier har notert: "I 1963 begynte [...] som lærling på varmtkjøkkenet ved Klækken Turisthotel, Hønefoss.
Vi hadde 2-delt vaktsystem. 1te vakten startet arbeidsdagen kl. 7,00 og arbeidet til kl. 16,30.
2dre vakten begynte kl. 13,30 og var ferdig kl. 23,00. Vi arbeidet 3 helger og hadde fri den 4. helgen. Da vi arbeidet lørdag og søndag hadde vi en fridag i løpet av uken.
Arbeidsdagen besto i å lage store porsjoner mat. All maten ble tilberedt av ferske, gode råvarer. Det ble overhodet ikke brukt halvfabrikata. Hotellet hadde bl.a. egen grønnsakshage, bær og frukthage og dyrket mengder av blomster. Det var ansatt heltidsgartner i sommer
halvåret. Hotellet foret opp egne griser, avfall fra hotellets kjøkken ble brukt til grisefor.
Det ble slaktet året rundt og førjulstiden var spesiell travel. Grisen ble brukt som råvare i kjøkkenet. På lunsjbordet var det bl.a. ribbe og koteletter fra egenprodusert gris. Hver eneste uke fra tidlig i november til jul lagde jeg grisesylte - det var et populært innslag med hjemmelaget sylte på koldtbordet.. Vi serverte ofte karbonader med løk. Karbonadedeigen malte vi selv. Det ble kjøpt inn et stort okselår ca. hver 10 -12 dag. Vi beinet ut biffer og flotte steker, en del ble brukt til kjøttdeig, benløse fugler, gryteretter etc. Salt måtte til i matlagingen. Det ble kjøpt inn i store metallbokser. Vi tok vare på boksene, de var fine som kakebokser, og vi brukte dem til mel og sukker. [...]
Alle kaker og desserter ble lagd på koldt kjøkkenet. Det var kold jomfruen som hadde hovedansvar for kaker og desserter. Til jul ble det servert minst 8 - 10 slag småkaker. Til dessert ble det bruk for eksempel citron, annanas eller sherryfromasj - det ble aldri bruk essenser - smakstilsetningen var alltid ekte vare. Populære desserter var også karamellpudding og fløterand med frukt. I matlagningen brukte vi kun meierismør og det gikk med mye fløte. Selv løk ble stekt i meierismør! Vi bestilte meierismør i store blokker - tror den var ca. 15 - 20 kg. Denne mengden brukte vi opp i løpet av 1 ukes tid. Fløte kjøpte vi i spann på ca. 15 liter, forbruket tror jeg var ca. 2 spann i uka. Suppe ble ofte servert som forrett. Det varierte mellom asparges, champignon, spinat eller blomkålsuppe. Det ble aldri brukt mindre enn 2 l fløte for å få en rund, fin smak på suppa. Før suppa ble servert kom alltid en av eierne - Marie - ut på kjøkkenet for å smake på suppa. Hennes faste kommentar var: "Ska du itte ha i en liten fløiteskvett tel" (Marie var totning).
God mat satte gjestene stor pris på. Gjesteantallet kunne variere fra 20 til ca. 80 gjester. På sekstitallet var det mange Oslo borgere som reiste på ferie på landet. De satte stor pris på frisk luft, stille, rolige forhold på landet og god mat. Driften var også basert på en del kurs og konferanse."
Aksesjon: 2008 (innkomstår)
Produksjon
- Production placeEngland Londonsikker
Bruk: 1963 - 1964 (sikker)
Fra Klækken Turisthotel- BruksstedNorge Hønefoss Klækkensikker
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierHF-15346
- Part of collectionHF - Kulturhistorisk samling
- Owner of collectionRandsfjordmuseet/ Hadeland Folkemuseum
- InstitutionHadeland Folkemuseum
- Date publishedMay 20, 2014
- Date updatedSeptember 15, 2023
- DIMU-CODE011024066859
- UUIDcf9617ba-149b-4881-bfe2-cfdf9c77abba
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».