På grunn av metalltråd innlagt i tøyet, kalles dette silkebrokade. Tøybredden har vært 40-45 cm, mønsteret er vevd symmetrisk på flaten med midten midt på innbretten. Denne symme ...
På grunn av metalltråd innlagt i tøyet, kalles dette silkebrokade. Tøybredden har vært 40-45 cm, mønsteret er vevd symmetrisk på flaten med midten midt på innbretten. Denne symmetrien er utnyttet i ryggpartiet og i forkanter. Foret har 16 tr/cm i renning, 12 tr/cm i innslag og er håndvevd (hjemmeprodusert). Håndsøm med spilsøm er typisk skreddersøm. Sidesømmene virker mer tilfeldig og er muligens sekundære. Det er også de smale lappene som er sydd på i nedre kant. Selene har vært hule, men har blitt klippet av, foldet og itredd bånd for å forlenge livet, men er ikke spesielt. Ofte ble liv sydd med snøring på skulderen, søm som kunne åpnes og dermed gi en mor mulighet til å die. (Grunnkastingen?) i nedre kant er sekundær. Livet har hatt skjøter som det sees en rest av nederst på kun forkant. Skjøtene kan ha vært tunget eller hele med splitter eller innsydde kiler. Tøyet i de to ryggstykkene har ganske sikkert skrådd ut nedenfor livlinjen. Hekta på venstre side nederst tyder på at en klaff er sydd på, men det er ikke mulig å se resten av den. Tre hekter og maljer i forkant.
About the object
about
På grunn av metalltråd innlagt i tøyet, kalles dette silkebrokade. Tøybredden har vært 40-45 cm, mønsteret er vevd symmetrisk på flaten med midten midt på innbretten. Denne symmetrien er utnyttet i ryggpartiet og i forkanter. Foret har 16 tr/cm i renning, 12 tr/cm i innslag og er håndvevd (hjemmeprodusert). Håndsøm med spilsø... På grunn av metalltråd innlagt i tøyet, kalles dette silkebrokade. Tøybredden har vært 40-45 cm, mønsteret er vevd symmetrisk på flaten med midten midt på innbretten. Denne symmetrien er utnyttet i ryggpartiet og i forkanter. Foret har 16 tr/cm i renning, 12 tr/cm i innslag og er håndvevd (hjemmeprodusert). Håndsøm med spilsøm er typisk skreddersøm. Sidesømmene virker mer tilfeldig og er muligens sekundære. Det er også de smale lappene som er sydd på i nedre kant. Selene har vært hule, men har blitt klippet av, foldet og itredd bånd for å forlenge livet, men er ikke spesielt. Ofte ble liv sydd med snøring på skulderen, søm som kunne åpnes og dermed gi en mor mulighet til å die. (Grunnkastingen?) i nedre kant er sekundær. Livet har hatt skjøter som det sees en rest av nederst på kun forkant. Skjøtene kan ha vært tunget eller hele med splitter eller innsydde kiler. Tøyet i de to ryggstykkene har ganske sikkert skrådd ut nedenfor livlinjen. Hekta på venstre side nederst tyder på at en klaff er sydd på, men det er ikke mulig å se resten av den. Tre hekter og maljer i forkant.
Metalltråd/sølvtråd er laget med viklinger av flate, smale enkvart-mm brede sølvbånd eller bånd av annet metall, viklet (...?) en kjerne av tekstiltråd. Er kjernen av natursilke, skal metallet være edelt. Her ser metallet ut til å være svart. Det kan være oksidert sølv. Det at det er noe sprik mellom alder på tøyet og snittet kan muligens forklares ved at et kjøpt tøy kan ha ligget lagret i lang til før det ble brukt. RBR.
Både teknisk og mønstermessig er tøyet usedvanlig rikt. De knekte båndene i metallbrosjering tyder på et barokkmønster (tidlig 1700-tallet), men på grunn av pastellfargene bør tøyet trekkes nærmere midten av 1700-årene. De buede ryggsømmene og den relativt dype ringningen foran peker mot en tidlig rokokkomote (1760). I likhet med de fleste skjøteliv fra 1700-tallet i Gudbrandsdalen, er også dette livet forandret på 1800-tallet ved at skjøtene er fjernet for at livet kunne sys til en stakk, til en "snørlivskjol".
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».