• 24 tøi trykplater.

Trykplater for farvetryk og oljetryk benyttet paa et farveri i Marifjæren. Farvetrykplaterne er skaaret i træ (ek, bøk, birk og furu) medens oljetrykplaterne har figurer dannet av metal, der er paaslaaet træplater. Det tøi som blev paatrykket mønster med saadanne "trykformer" blev som regel benyttet kun til kvindeklær (trøie og skjørt). Undtagelsesvis til bordduker og møbeltræk. Hvor gammel denne teknik er vides ikke, men den gikk av mote for 30-50 aar siden her i Sogn. 
Om trykningen meddeler farver A.E. Behaim, Marifjæren i brev av 5/8 1911 følgende:
"Tryksværten til farvetryk tilberedes paa følgede maade:
Der koges kraften av 6 brissel (blaaspon), i denne avkogte kraft tilsættes to skaalpund potetsmel eller dekstrin, dette koges ind, til det er en tyk velling, saa tas det av ilden, røres uavlatelig, til det er halvvarmt, saa tilsettes et skaalpund jernbeite og denne bestaar av salpetersyre som er opløst i rustet jern... Dette røres sammen, til det er koldt. 
Med denne sværte trykker man tøiet paa følgende maate:
Man tar en kasse av passende høide halvfyldt med godt arbeidet leir, ovenpaa leiren lægges et skind, derpaa smøres sværten med en kost og trykplaten lægges ned paa saa sværten følger med. Det tøi som skal trykkes, lægges utover et langt bord med et underlag av tyk filt eller vadmel. Trykningen maa foregaa inde i et værelse med 20 grader varme, saa at sværten tørker efter hvert. Paa formen slaaes der med en klubbe, saa at sværten trænger sig godt ind i tøiet. Naar nu trykket er tørt rulles tøiet sammen i en rul og sættes ned i en dertil arbeidet tæt kasse med tæt laag. Saa foregaar dampingen. En kjedel paa en tøndes rum fyldes halvt med vand. Paa kjedelen maa der være et tæt laag med god pakning. Fra kjedelen gaar et rør ind i kassen hvor tøiet ligger.Man holder stærk stim oppe en time,saa dampen gaar op til 100 grader. Under dampingen gaar trykket ind i tøiet. Saa tas tøiet op av kassen, skyldes godt og tørres og presses færdigt. Denne tryk er ægte om den bliver 100 aar, selv om den er utsat for solen. Metoden er snart 200 aar gammel. No 4595-4603 er for farvetryk, resten (4604-4618) er for oljetryk (katuntryk). Av disse er no 4598 skaaret av ( og med indskaarne bokstaver mærket av) I. Hillestad, der var skolelærer paa Hafslo i slutten av 1700-tallet. 
No 4595 har med blaa oljefarve paa baksiden malt L. Johannesen. No 4599 og 4603 er skaaret av sælgeren.
Samtlige 24 trykformer har forskjellige mønster.
Kjøpt av farver A. E. Behaim, Marifjæren.
    Photo: De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
  • 24 tøi trykplater.

Trykplater for farvetryk og oljetryk benyttet paa et farveri i Marifjæren. Farvetrykplaterne er skaaret i træ (ek, bøk, birk og furu) medens oljetrykplaterne har figurer dannet av metal, der er paaslaaet træplater. Det tøi som blev paatrykket mønster med saadanne "trykformer" blev som regel benyttet kun til kvindeklær (trøie og skjørt). Undtagelsesvis til bordduker og møbeltræk. Hvor gammel denne teknik er vides ikke, men den gikk av mote for 30-50 aar siden her i Sogn. 
Om trykningen meddeler farver A.E. Behaim, Marifjæren i brev av 5/8 1911 følgende:
"Tryksværten til farvetryk tilberedes paa følgede maade:
Der koges kraften av 6 brissel (blaaspon), i denne avkogte kraft tilsættes to skaalpund potetsmel eller dekstrin, dette koges ind, til det er en tyk velling, saa tas det av ilden, røres uavlatelig, til det er halvvarmt, saa tilsettes et skaalpund jernbeite og denne bestaar av salpetersyre som er opløst i rustet jern... Dette røres sammen, til det er koldt. 
Med denne sværte trykker man tøiet paa følgende maate:
Man tar en kasse av passende høide halvfyldt med godt arbeidet leir, ovenpaa leiren lægges et skind, derpaa smøres sværten med en kost og trykplaten lægges ned paa saa sværten følger med. Det tøi som skal trykkes, lægges utover et langt bord med et underlag av tyk filt eller vadmel. Trykningen maa foregaa inde i et værelse med 20 grader varme, saa at sværten tørker efter hvert. Paa formen slaaes der med en klubbe, saa at sværten trænger sig godt ind i tøiet. Naar nu trykket er tørt rulles tøiet sammen i en rul og sættes ned i en dertil arbeidet tæt kasse med tæt laag. Saa foregaar dampingen. En kjedel paa en tøndes rum fyldes halvt med vand. Paa kjedelen maa der være et tæt laag med god pakning. Fra kjedelen gaar et rør ind i kassen hvor tøiet ligger.Man holder stærk stim oppe en time,saa dampen gaar op til 100 grader. Under dampingen gaar trykket ind i tøiet. Saa tas tøiet op av kassen, skyldes godt og tørres og presses færdigt. Denne tryk er ægte om den bliver 100 aar, selv om den er utsat for solen. Metoden er snart 200 aar gammel. No 4595-4603 er for farvetryk, resten (4604-4618) er for oljetryk (katuntryk). Av disse er no 4598 skaaret av ( og med indskaarne bokstaver mærket av) I. Hillestad, der var skolelærer paa Hafslo i slutten av 1700-tallet. 
No 4595 har med blaa oljefarve paa baksiden malt L. Johannesen. No 4599 og 4603 er skaaret av sælgeren.
Samtlige 24 trykformer har forskjellige mønster.
Kjøpt av farver A. E. Behaim, Marifjæren.
    Photo: De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum

Plate

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to