1
6
100
Fra protokollen: Ferdslede arbeidd av bjørk og bartre, nærast i ei blanding av eldre og yngre stil. Sidebordi i botnen skjæler ut, avstiva med utbøygde flauto(?) og bakstamnen med uppbuga jarning, som gjeng attetter meiane. Sida på bakbrugda skyt med bygi sine langt fram (sledeskrine burte) og er utan vegg. Frambrugda utskori med mannslike(?) og bladkrullar paa toppen og bladrosur nedetter innsida, alle upphøgja, lender rosa maala: 17 DOD 98. Bakbrugda rikt utskori med upphøgja bladskurd i ei blanding av rokoko og barok. Brugda bygd av 3 tverrfjølar bundne ihop med tvo gluggrekkjur, den nedste med 3 standarar (4 glugghol), den øvste med 2 (3 glugghol); alle standarar skorne som symmetriske bladkrullar til kvar side. Paa øvste tverfjøl er skori musling, paa millomste bladsveivar i regence-upplegg, paa nedste dubbel monogrammet T. H. S. med bladsveivar paa sidune og festons yvi. Brugda hev dessutan paa kvar side nedeøyrelapplaga vengur med bladskurd. Sidestandarane hev jarning i gjenomhoggi mynster uppe og nede, i alt 4. Sleden hev vori maala, men maalingi er mest avgjengi. Han er eingong framifraa godt restaurera*, so baade meiar, noko av botnen, ei tverrfjøl i framstamnen m.m. er gjort nytt; det viser seg so næpi (?) gjort at skurden er paa det nøgjaste kopiera. Sleden høyrer til typen der bakbrugda (karmen) er breidast nede. (*no noko vindskeiv). (R. Berge)
Photo: Telemark Museum
Fra protokollen: Ferdslede arbeidd av bjørk og bartre, nærast i ei blanding av eldre og yngre stil. Sidebordi i botnen skjæler ut, avstiva med utbøygde flauto(?) og bakstamnen med uppbuga jarning, som gjeng attetter meiane. Sida på bakbrugda skyt med bygi sine langt fram (sledeskrine burte) og er utan vegg. Frambrugda utskori med mannslike(?) og bladkrullar paa toppen og bladrosur nedetter innsida, alle upphøgja, lender rosa maala: 17 DOD 98. Bakbrugda rikt utskori med upphøgja bladskurd i ei blanding av rokoko og barok. Brugda bygd av 3 tverrfjølar bundne ihop med tvo gluggrekkjur, den nedste med 3 standarar (4 glugghol), den øvste med 2 (3 glugghol); alle standarar skorne som symmetriske bladkrullar til kvar side. Paa øvste tverfjøl er skori musling, paa millomste bladsveivar i regence-upplegg, paa nedste dubbel monogrammet T. H. S. med bladsveivar paa sidune og festons yvi. Brugda hev dessutan paa kvar side nedeøyrelapplaga vengur med bladskurd. Sidestandarane hev jarning i gjenomhoggi mynster uppe og nede, i alt 4. Sleden hev vori maala, men maalingi er mest avgjengi. Han er eingong framifraa godt restaurera*, so baade meiar, noko av botnen, ei tverrfjøl i framstamnen m.m. er gjort nytt; det viser seg so næpi (?) gjort at skurden er paa det nøgjaste kopiera. Sleden høyrer til typen der bakbrugda (karmen) er breidast nede. (*no noko vindskeiv). (R. Berge)
Photo: Telemark Museum
Fra protokollen: Ferdslede arbeidd av bjørk og bartre, nærast i ei blanding av eldre og yngre stil. Sidebordi i botnen skjæler ut, avstiva med utbøygde flauto(?) og bakstamnen med uppbuga jarning, som gjeng attetter meiane. Sida på bakbrugda skyt med bygi sine langt fram (sledeskrine burte) og er utan vegg. Frambrugda utskori med mannslike(?) og bladkrullar paa toppen og bladrosur nedetter innsida, alle upphøgja, lender rosa maala: 17 DOD 98. Bakbrugda rikt utskori med upphøgja bladskurd i ei blanding av rokoko og barok. Brugda bygd av 3 tverrfjølar bundne ihop med tvo gluggrekkjur, den nedste med 3 standarar (4 glugghol), den øvste med 2 (3 glugghol); alle standarar skorne som symmetriske bladkrullar til kvar side. Paa øvste tverfjøl er skori musling, paa millomste bladsveivar i regence-upplegg, paa nedste dubbel monogrammet T. H. S. med bladsveivar paa sidune og festons yvi. Brugda hev dessutan paa kvar side nedeøyrelapplaga vengur med bladskurd. Sidestandarane hev jarning i gjenomhoggi mynster uppe og nede, i alt 4. Sleden hev vori maala, men maalingi er mest avgjengi. Han er eingong framifraa godt restaurera*, so baade meiar, noko av botnen, ei tverrfjøl i framstamnen m.m. er gjort nytt; det viser seg so næpi (?) gjort at skurden er paa det nøgjaste kopiera. Sleden høyrer til typen der bakbrugda (karmen) er breidast nede. (*no noko vindskeiv). (R. Berge)
Photo: Telemark Museum
Fra protokollen: Ferdslede arbeidd av bjørk og bartre, nærast i ei blanding av eldre og yngre stil. Sidebordi i botnen skjæler ut, avstiva med utbøygde flauto(?) og bakstamnen med uppbuga jarning, som gjeng attetter meiane. Sida på bakbrugda skyt med bygi sine langt fram (sledeskrine burte) og er utan vegg. Frambrugda utskori med mannslike(?) og bladkrullar paa toppen og bladrosur nedetter innsida, alle upphøgja, lender rosa maala: 17 DOD 98. Bakbrugda rikt utskori med upphøgja bladskurd i ei blanding av rokoko og barok. Brugda bygd av 3 tverrfjølar bundne ihop med tvo gluggrekkjur, den nedste med 3 standarar (4 glugghol), den øvste med 2 (3 glugghol); alle standarar skorne som symmetriske bladkrullar til kvar side. Paa øvste tverfjøl er skori musling, paa millomste bladsveivar i regence-upplegg, paa nedste dubbel monogrammet T. H. S. med bladsveivar paa sidune og festons yvi. Brugda hev dessutan paa kvar side nedeøyrelapplaga vengur med bladskurd. Sidestandarane hev jarning i gjenomhoggi mynster uppe og nede, i alt 4. Sleden hev vori maala, men maalingi er mest avgjengi. Han er eingong framifraa godt restaurera*, so baade meiar, noko av botnen, ei tverrfjøl i framstamnen m.m. er gjort nytt; det viser seg so næpi (?) gjort at skurden er paa det nøgjaste kopiera. Sleden høyrer til typen der bakbrugda (karmen) er breidast nede. (*no noko vindskeiv). (R. Berge)
Photo: Telemark Museum
Fra protokollen: Ferdslede arbeidd av bjørk og bartre, nærast i ei blanding av eldre og yngre stil. Sidebordi i botnen skjæler ut, avstiva med utbøygde flauto(?) og bakstamnen med uppbuga jarning, som gjeng attetter meiane. Sida på bakbrugda skyt med bygi sine langt fram (sledeskrine burte) og er utan vegg. Frambrugda utskori med mannslike(?) og bladkrullar paa toppen og bladrosur nedetter innsida, alle upphøgja, lender rosa maala: 17 DOD 98. Bakbrugda rikt utskori med upphøgja bladskurd i ei blanding av rokoko og barok. Brugda bygd av 3 tverrfjølar bundne ihop med tvo gluggrekkjur, den nedste med 3 standarar (4 glugghol), den øvste med 2 (3 glugghol); alle standarar skorne som symmetriske bladkrullar til kvar side. Paa øvste tverfjøl er skori musling, paa millomste bladsveivar i regence-upplegg, paa nedste dubbel monogrammet T. H. S. med bladsveivar paa sidune og festons yvi. Brugda hev dessutan paa kvar side nedeøyrelapplaga vengur med bladskurd. Sidestandarane hev jarning i gjenomhoggi mynster uppe og nede, i alt 4. Sleden hev vori maala, men maalingi er mest avgjengi. Han er eingong framifraa godt restaurera*, so baade meiar, noko av botnen, ei tverrfjøl i framstamnen m.m. er gjort nytt; det viser seg so næpi (?) gjort at skurden er paa det nøgjaste kopiera. Sleden høyrer til typen der bakbrugda (karmen) er breidast nede. (*no noko vindskeiv). (R. Berge)
Photo: Telemark Museum
Fra protokollen: Ferdslede arbeidd av bjørk og bartre, nærast i ei blanding av eldre og yngre stil. Sidebordi i botnen skjæler ut, avstiva med utbøygde flauto(?) og bakstamnen med uppbuga jarning, som gjeng attetter meiane. Sida på bakbrugda skyt med bygi sine langt fram (sledeskrine burte) og er utan vegg. Frambrugda utskori med mannslike(?) og bladkrullar paa toppen og bladrosur nedetter innsida, alle upphøgja, lender rosa maala: 17 DOD 98. Bakbrugda rikt utskori med upphøgja bladskurd i ei blanding av rokoko og barok. Brugda bygd av 3 tverrfjølar bundne ihop med tvo gluggrekkjur, den nedste med 3 standarar (4 glugghol), den øvste med 2 (3 glugghol); alle standarar skorne som symmetriske bladkrullar til kvar side. Paa øvste tverfjøl er skori musling, paa millomste bladsveivar i regence-upplegg, paa nedste dubbel monogrammet T. H. S. med bladsveivar paa sidune og festons yvi. Brugda hev dessutan paa kvar side nedeøyrelapplaga vengur med bladskurd. Sidestandarane hev jarning i gjenomhoggi mynster uppe og nede, i alt 4. Sleden hev vori maala, men maalingi er mest avgjengi. Han er eingong framifraa godt restaurera*, so baade meiar, noko av botnen, ei tverrfjøl i framstamnen m.m. er gjort nytt; det viser seg so næpi (?) gjort at skurden er paa det nøgjaste kopiera. Sleden høyrer til typen der bakbrugda (karmen) er breidast nede. (*no noko vindskeiv). (R. Berge)
Photo: Telemark Museum
Accept license and download photo