Photo: Justismuseet

Plakat

Kart over Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og deler av Sovjetunionen. Fra Sovjetunionen angriper den røde fare med hammer og sigd. Soldatene med flagg på brystet ...

Kart over Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og deler av Sovjetunionen. Fra Sovjetunionen angriper den røde fare med hammer og sigd. Soldatene med flagg på brystet (norsk, finsk og hakekors), marsjerer samlet mot Sovjetunionen. I Norge står en soldat med det norske flagg.

About the object

aboutPapirplakat med trykk i farger og slagord.
DesignationPlakat
Precise designationPropagandaplakat
IdentifierNRM.04605
TitleFront mot bolsjevismenanvendt
Indexing termPropaganda Krig 2. verdenskrig Krigspropaganda Propagandaplakat Plakat NS Nasjonal Samling Anti-kommunistisk propaganda Nazisme Bolsjevisme Frontkjemper
Specific subject termsDet norske flagg Soldat Den røde fare Kart Svastika Det finske flagg Hammer Sigd
SubjectKart over Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og deler av Sovjetunionen. Fra Sovjetunionen angriper den røde fare med hammer og sigd. Soldatene med flagg på brystet (norsk, finsk og hakekors), marsjerer samlet mot Sovjetunionen. I Norge står en soldat med det norske flagg.
Type Thing

Dimensions value
- Bredde48.3 cm
- Høyde66.7 cm

MaterialsPapir/papp

Add a comment or suggest edits

History

- Verveplakat for frontjeneste.
- Produksjon: 1941
  Motivet er tegnet av Harald Damsleth (copyright). Opplag: 50 000.
- KunstnerDamsleth, Harald
- ProdusentNasjonal Samling
  - History
    NS, norsk politisk parti, grunnlagt 1933; oppløst ved frigjøringen 1945; ledet av Vidkun Quisling. NS var preget av fascismens og senere nasjonalsosialismens ideologi, hyllet tanken om den overlegne «nordiske rase», og samlet opp en rekke av krisetidens misnøyereaksjoner mot parlamentarismen og mot demokratiet mer allment. Partiet var bygd opp på grunnlag av «førerprinsippet», med Quisling som fører for riksorganisasjonen. Innenfor partiet var det en kamporganisasjon, en kvinneorganisasjon og en ungdomsfylking. Etter tysk og italiensk mønster dannet NS også egne halvmilitære stormtropper, Hirden.
    
    Ved stortingsvalget 1933 stilte NS flere lister, men oppnådde bare 27 850 stemmer. Ved stortingsvalget 1936 og kommunevalget 1937 gikk partiet ytterligere tilbake. Valgnederlaget førte til motsetninger innen partiet, og mange meldte seg ut. Frem til utbruddet av den annen verdenskrig førte NS en tilbaketrukket tilværelse, men da Quisling dannet sin «regjering» 9. april 1940 etter tyskernes angrep på Norge, trådte partiet åpent frem som en støtteorganisasjon for den tyske okkupasjonsmakten. Dette ble ytterligere understreket ved Reichskommissar Terbovens forordning 25. september 1940, som nedla forbud mot alle andre partiorganisasjoner.
    
    På dette grunnlaget fikk Nasjonal Samling en viss tilslutning, bl.a. fra kretser som regnet med tysk seier. I april 1940 hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer; i desember var antallet steget til ca. 22 000, og medlemstallet kulminerte november 1943 med 43 400 voksne medlemmer.
    
    NS stilte et flertall av medlemmene i det såkalte kommissariske statsråd fra 25. september 1940, og ble 1942 «det statsbærende parti» i Norge. Quisling hadde da fått tittelen «ministerpresident» og dannet en «nasjonal regjering» (Statsakten). Ved propaganda for den nasjonalsosialistiske ideologi, understøttet av sterkt press på forskjellige samfunnsgrupper og ved dannelsen av militære formasjoner til bruk mot sabotasjehandlinger eller til frontinnsats på tysk side, bidrog NS til å støtte okkupasjonsmakten.
    
    Ved provisorisk anordning av den norske regjering i London 22. jan. 1942 ble medlemskap i partiet erklært straffbart, og NS-medlemmer ble under rettsoppgjøret etter krigen kollektivt tiltalt for landssvik.
    
    (Kilde: Store Norske leksikon. http://www.snl.no/Nasjonal_Samling)
  - Alternative namesNS
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Nasjonal Samling»
- Aksesjon: December 6, 2001
  Trondheim politikammer ved politimester Per Martin Marum deponerte i desember 2001 Trondheim politimuseums samling til Norsk rettsmuseum, nå Justismuseet.
- SamlingsskaperTrondheim politimuseum
  - History
    Trondheim politimuseum ble grunnlagt i 1918 av politimester Jelstrup og politioverbetjent Haavin. Samlingen registrert i 1935. Samlingen var utstilt på Trondheim politikammer i Hornemannsgården frem til 1942. Samlingen ble oppbevart hos Vitenskapsselskapet frem til den ble utstilt på nytt i Trondheim Tinghus i 1947. Der ble den værende til gjenåpningen i politihusets kjeller i i Kongens gt. 87 i 1975.
    
    Grunnet plassmangel ble samlingen senere flyttet til det gamle Kriminalasylet i Kongens gate 95, og Trondheim politimuseum åpnet ny utstilling med temaet 2. verdenskrig i 1995. To år senere ble utstillingen utvidet til hele 2. etg. og deler av 1. etg.
    
    Trondheim politimuseum ble nedlagt i 2000. Lokalene, samlingen og utstillingene ble overtatt av Norsk rettsmuseum (nå Justismuseet.)
  - Adresse,Norge Sør-Trøndelag Trondheim Kongens gate 95
  - Alternative namesKriminalmuseet i Trondheim Kriminalmuseet i Trondhjem Trondheim kriminalmuseum Trondhjem kriminalmuseum Politimuseet i Trondheim Politimuseet i Trondhjem Kriminalmuseet Politimuseet
  - DigitaltMuseumSearch in «Trondheim politimuseum»
- Deponert fraTrondheim politikammer
  - Adresse,Sør-Trøndelag Trondheim Trondheim Politistasjon Kongens gate 87
  - DigitaltMuseumSearch in «Trondheim politikammer»