KORO

  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Cathrine Wang / KORO / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Lislerud, Ole / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Lislerud, Ole / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Lislerud, Ole / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Lislerud, Ole / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Lislerud, Ole / Kunst i offentlige rom
  • Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset. Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje. Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.
    Photo: Lislerud, Ole / Kunst i offentlige rom

Lex Portalis [Keramikk]

About the object

  • about
  • ArtistLislerud, Ole
  • TitleLex Portalis
  • IdentifierKORO.002061
  • Creation date1994
  • Materials and techniquesMalt og brent porselensleire
  • Type Fineart
  • Indexing termIntegrert kunst
  • Subject

    Motivene på tavlene er autentiske, gamle norske lovskrifter, hovedsakelig fremstilt speilvendt. I hele inngangspartiet er Grunnloven skrevet i hvit skrift på svarte porselenstavler. På denne måten understrekes fundamentet som rettsvesenet og samfunnet er bygget på. Den svarte fargen understreker det monumentale og alvoret som preger aktiviteten i tinghuset.

    Utsmykkingen er blitt til over en to års periode og i løpet av denne tiden har kunstneren også kommentert aktuelle rettssaker. Lovtavlene i etasjene videre oppover er basert på Straffeprosessloven og utdrag av Magnus Lagabøters Landslov. Dette gjelder først og fremst den hvite veggen med svart skrift i 5.etasje.

    Etterhvert som man går opp trappene forandrer skriften seg, og i 4. etasje er det klare assosiasjoner til graffiti. Forandringen av skriften representerer derved også et tidsforløp, fra 1814 til vår egen samtid. På denne måten ligger det en symbolsk tilknytning til våre tradisjoner, bl. a. om Lov, Sannhet og Rett slik det står skrevet over det gamle tinghuset.

  • BruksstedNorge Oslo Oslo C. J. Hambros plass 4. 0164 Oslo
  • TitleNORLex Portalisoriginal
  • DesignationKeramikk
  • Catalog levelEnkeltverk
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Part of exhibition

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

Placement

License information

  • © Kopirett
    Verkene på dette nettstedet er opphavsrettsbeskyttet materiale og er gjengitt etter samtykke fra rettighetshaver / BONO. Verkene må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig for allmenheten, digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller tillatelse fra rettighetshaver / BONO.

    Ønsker du å gjengi kunstverk – ta kontakt med BONO for enkel lisensiering av rettigheter.

    Kunst i offentlige rom – KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. Planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter er kjernen i virksomheten. KORO har overordnet forvaltningsansvar for kunst fra egne prosjekter i statlig sammenheng.

Metadata

  • IdentifierKORO.002061
  • Part of collectionKunst til Statlige nybygg
  • Owner of collectionKunst i offentlige rom
  • InstitutionKORO
  • Date publishedFebruary 18, 2014
  • Date updatedFebruary 14, 2024
  • DIMU-CODE011042530893
  • UUID785cd67b-90e8-45f1-aeb2-4caa749a5dab
  • Tags

There are 698 results for «Integrert kunst» in KORO:

Prosess [uterom]

Germain, Ngoma

Prosess [uterom]

8 pictures

KORO
Bakke til Luft (eldstad til Niingen) [Uterom]

Versto, Ånond

Bakke til Luft (eldstad til Ni...

9 pictures

KORO
Korpus [uterom]

Lundebrekke, Edith

Korpus [uterom]

5 pictures

KORO
Røykeskur [Tre]

Rønning, Halvor

Røykeskur [Tre]

7 pictures

KORO
ToE, Teorien om Alt [Plast]

Wille, Anne Knutsdatter

ToE, Teorien om Alt [Plast]

4 pictures

KORO

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Share to