Bygningen er laftet i to etasjer og utvendig kledd med panel. Trappa opp til annen etasje er lagt inn i en svalgang på husets forside. Nede er det to rom, et stuerom med jernovn og...
Bygningen er laftet i to etasjer og utvendig kledd med panel. Trappa opp til annen etasje er lagt inn i en svalgang på husets forside. Nede er det to rom, et stuerom med jernovn og et eget selvstendig kjøkken med stor hjørnepeis. Veggene er kledd med brede, umalte bord. Stuerommet har tre store vinduer. Kjøkkenet har to noe mindre vinduer. Det er et lite vindu inn til et kott under trappa opp til annen etasje. Svalgangen er lukket med panel i første etasje.
Oppe er det også to rom, et stort stuerom, upanelt med himling. Både tømmervegger og himling har malte dekorasjoner. Dette er det såkalte løytnantkammeret som skulle huse en militær person. Ved siden av dette rommet ligger et kammers. Dette rommet har vært rappet. Løytnantskammeret har et vindu med blyinnfatning. Det er det eneste rommet som har beholdt husets opprinnelige vindustype. Også Kjøkkenkammerset har et vindu av samme type som i kjøkkenet under. Rommene har hver sin inngang fra svalgangen. Svalgangen har to små vinduer nede. Huset har saltak med teglstein.
About the object
about
Bygningen er laftet i to etasjer og utvendig kledd med panel. Trappa opp til annen etasje er lagt inn i en svalgang på husets forside. Nede er det to rom, et stuerom med jernovn og et eget selvstendig kjøkken med stor hjørnepeis. Veggene er kledd med brede, umalte bord. Stuerommet har tre store vinduer. Kjøkkenet har to noe mind...
Bygningen er laftet i to etasjer og utvendig kledd med panel. Trappa opp til annen etasje er lagt inn i en svalgang på husets forside. Nede er det to rom, et stuerom med jernovn og et eget selvstendig kjøkken med stor hjørnepeis. Veggene er kledd med brede, umalte bord. Stuerommet har tre store vinduer. Kjøkkenet har to noe mindre vinduer. Det er et lite vindu inn til et kott under trappa opp til annen etasje. Svalgangen er lukket med panel i første etasje.
Oppe er det også to rom, et stort stuerom, upanelt med himling. Både tømmervegger og himling har malte dekorasjoner. Dette er det såkalte løytnantkammeret som skulle huse en militær person. Ved siden av dette rommet ligger et kammers. Dette rommet har vært rappet. Løytnantskammeret har et vindu med blyinnfatning. Det er det eneste rommet som har beholdt husets opprinnelige vindustype. Også Kjøkkenkammerset har et vindu av samme type som i kjøkkenet under. Rommene har hver sin inngang fra svalgangen. Svalgangen har to små vinduer nede. Huset har saltak med teglstein.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Bygningskroppen er av laftet tømmer og utvendig kledd med panel.Taket var opprinnelig lavere med åser og torvtekke. Senere ble taket løftet, det ble lagt sperrer og teglstein. Bygningen hviler på en murt grunnmur.
Frogner i Vang var opprinnelig leilendingsgods under Nonneseter kloster i Oslo, men ble krongods etter reformasjonen. Fra 1649 ble gården en del av Storhamars jordeiendommer.
Frognerbygningen ble trolig oppført kort tid etter 1713. Da overtok Johannes Olsen bygselen ved å gifte seg med Else Andersdatter, enka etter den tidligere eieren. I 1717 fikk Else og Johannes skjøte på Frogner.
Bygningen skiller seg fra vanlig byggeskikk på Hedmarken på denne tiden. Forklaringen ligger delvis i at gården fungerte som løytnantkvarter, altså bolig for lavere militært befal. Ifølge Dragonforordningen av 1692 hadde bønder plikt til å gi losji til offiserer og stallplass for deres hester.
Opprinnelig var de innvendige veggene i huset uten panel, men mot slutten av 1700-tallet ble de kledt med brede, umalte bord. Vinduene ble større, dør- og vindusomrammingene ble malt i blågrønt og kammerset over kjøkkenet ble rappet.
I 1762 ble bygningen tatt i bruk som føderådsbygning. Likevel var det vestre kammeret, som hadde kakkelovn, fortsatt forbeholdt løytnanten.
På 1800-tallet ble takvinkelen på bygningen endret, og åser og torvtak ble skiftet ut med sperrer og tegltak.
Bygningen ble innkjøpt i 1936 fra Jon Frogner og gjenreist på museet i 1948.
Oppføring: 1710 - 1720
Huset oppført mellom 1710 og 1720 av dragonen Johannes Olsen
Endring: 1775 - 1800
Størsteparten av huset panelt innvendig, nye vinduer, rapping av kjøkkenkammers oppe.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».