History
-
Bjønnbua fra Stor-Elvdal i Hedmark var den første antikvariske bygningen som ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya. Det skjedde sommeren 1957, etter at en utbyggingsplan hadde vært forelagt arkitekt Halvor Vreim (1894-1966) hos Riksantikvaren og etter at det var ryddet skog med sikte på å opparbeide en bra plass for bygningen. Bua var en gave fra firmaet And. H. Kiær & Co. Den ble demontert og transportert til museet av Andreas Eggen (1907-1991), som ellers arbeidet i Kiær-skogene i Stor-Elvdal. Tidligere museumsbestyrer Tore Fossum (f. 1926) mener at daværende konservator Arne Skjølsvold (1925-2007) fikk rodd tømmeret og andre komponenter fra bua over Glomma til Prestøya på en flåte, ettersom det på dette tidspunktet ikke fantes noen bru til det som skulle bli friluftsmuseum for jakt, fangst, ferskvannsfiske og skogbruk.
Bua sto opprinnelig i teig nummer tre på Rognvola i Stor-Elvdal, et par kilometer fra ei bevart bjønnstille av stein. Både bua og bjønnstilla har i den muntlige tradisjonen vært knyttet til den legendariske bjørnejegeren Ole Olsen Messelt (1776-1869) på garden Søstu Messelt. Ole Olsen skal ifølge den samme muntlige tradisjonen ha skutt mer enn 100 bjørner. At han var en betydelig rovdyrjeger bekreftes av innførsler om fellingspremier i tingbøkene. Det hevdes at Ole Olsen Messelt lå i denne bua når han brukte bjønnstillene på vestsida av Rognvola.
En gjennomgang av de antikvariske husene i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum tidlig på 2000-tallet viste at det særlig er to det særlig er to forhold som skaper vedlikeholdsutfordringer her. Det ene er det løse, sandete jordsmonnet, som bygningene har en tendens til å synke ned i. Kombinert med jordblandet fuktighet fra takdrypp skaper dette lett råte i svillstokkene. Et annet problem er den forholdsvis tette barskogen på øya. Den har en positiv miljømessig effekt idet den skaper en viss distanse mellom bygninger med ulike provenienser og forskjellige opphavelige funksjoner. Klimatisk sett betyr denne skogen imidlertid at både sol og vind får dårlig tak, og det betyr igjen at lokalmiljøet koiene står i blir forholdsvis fuktig. I ekstreme tilfeller, som på denne bua, så vi tegn til begroing. Dette siste problemet ble umiddelbart forsøkt avhjulpet gjennom tynning. I 2003 ble det også gjort tiltak for å jekke opp flere av bygningene på øya med sikte på å hindre fukt og forebygge råte i de underste svillene. Antikvarisk tømrer Arne Ingar Pedersen (f. 1967) fra Koppang var hovedansvarlig for dette arbeidet, med John Svendsberget (f. 1969) og Preben Øvergaard (f. 1973) fra Norsk Skogmuseum som assistenter. Bjønnbua fra Rognvola var blant bygningene som ble jekket opp og fikk ny mur av høvelig stein, som ble hentet fra Hernes.
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSJF-B.0001
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedMarch 19, 2014
- Date updatedNovember 11, 2023
- DIMU-CODE011052994956
- UUID9dc6c144-074d-417d-80f6-0524749d6001
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».