History
-
I 1959-60 ble det ifølge Norsk Skogbruksmuseums årsmelding flyttet ei «flere hundrede år gammel jakt- og fiskebu med båthus fra Folldalstraktene» til friluftsmuseet på Prestøya i Elverum. De to små bygningene hadde stått ved Breisjøen, som strengt tatt i Alvdal kommune, like vest for Storsøln, men heller ikke langt fra grensa mot det tidligere annekssoknet [Nedre] Folldal, der eierne av bygningene bodde. Vannspeilet på Breisjøen ligger 951 meter over havet, i et landskap som preges av lavbegrodd steingrunn samt et frodig bjørkeskogsbelte nærmest vannet. Sjøen har et par innsnevringer, sund, som deler den i tre. Bua og naustet som ble flyttet til Norsk Skogmuseum lå opprinnelig ved den nordligste av dem, Nordsjøen eller Nordfjorden. Ifølge tradisjonsopplysninger Anne Stine Ingstad (1918-1997) innhentet skulle de opprinnelig ha ligget på ei litt anna tomt enn den de sto på da overdragelsen til museet skjedde. Flyttinga ved Breisjøen skal ha skjedd omkring 1900. Museet hadde på forhånd mottatt en del gjenstandsmateriale fra bua og naustet ved Breisjøen, blant annet en båt – SJF. 00335 – som er merket med initialene til Peder Haaagensen Tømmerøyen (1821-1899). Båten skal være fra 1860-åra, og den er følgelig en av de eldste klinkbygde farkostene i museets samling. Bua, naustet, båten og de andre gjenstandene var gaver fra Simen (1901-1989) og Marit Lilleeng (1899-1973) på garden Tømmerøyen i Egnundgrenda i Folldal og fra Gisle (f. 1926) og Magnvor (f. 1928) Dahlen på Hemmigarden Grimsbu i samme kommune. Det siste giverparet har seinere tatt etternavn etter garden Grimsbu, som er Magnvors barndomshjem.
Bua og naustet ved Breisjøen har vært brukt av familiene på disse to gardene i fellesskap. Ifølge tradisjonsopplysninger Anne Stine Ingstad mottok sammen med bygningene skal det ha vært Jon Anderssen Grimsbu (1764-1825) og Peder Haagensen Tømmerøyen (1760-1806) som bygde dem. Over døra på naustet er det skåret inn to årstall: 1785 og 1904. Ingstad tolket dette som henholdsvis byggeår og flytteår for bygningene, hvilket virker rimelig.
Ingstad var åpenbart klar over at naturmiljøet Breisjøbua var hentet fra vanskelig lot seg gjenskape i lavlandet ved Glomma. Hun gjorde likevel sitt beste ved å gi Breisjøhusværene tomter ved «en lun liten bukt hvor elven går inn».
I 1989 hadde museet tilgang på ekstra arbeidskraft gjennom ordningen «Arbeid for trygd». Dette gav muligheter for omlegging av flere tak i friluftssamlingene, blant annet taket på bua fra Breisjøen.
Fisket i Breisjøen var en attraktiv rettighet. I 1806 stevnet Ole Estensen (f. 1761) og Johan Larsen (1774-1840) Stor-Steigen, Jon Olsen Mæleng (1758-1810) fra Alvdal og Peder Håkensen Tømmerøyen (1761-1806) fra Folldal Avle Hanssen (f. 1747) på Nordre Lille-Steien for uberettiget fiske i Breisjøen. Avle hadde, begynt å fiske med garn i dette fjellvatnet, og i 1804 hadde Peder Kristoffersen Baugen (f. 1750) sett at og Avle Hanssen «til Bredsiøen kiørte Tømmer til en Fiskebod». Det viste seg at han hadde reist seg et «nøster» - et naust – der han oppbevarte båten og fiskeredskapen sin. Dette naustet sto ved Håene, og var neppe det samme som seinere er blitt flyttet til Norsk Skogmuseum i Elverum. Engasjementet i denne saken gjenspeiler imidlertid at Breisjø-fisket hadde stor økonomisk betydning. Vitnene i rettsaken kunne fortelle at det fra gammelt av bare var brukerne på Stor-Steigen som hadde hatt fiskerett i Breisjøen, men at fedrene til Jon Olsen Mæleng og Peder Håkensen Tømmerøyen hadde kjøpt seg inn i dette fisket. Med bistand fra juristen Niels Rolsdorph (1770-1842) fikk Avle Hanssen Lille-Steigen henvist saken til åstedsrett. Det ser ikke ut til at striden ble brakt inn for åstedsretten. I stedet ble striden tilsynelatende løst ved at Håken Pedersen Tømmerøyens enke Marit Avlesdatter (1738-1825) solgte fiskeretten sin til nevøen Avle Hanssen Lille-Steien, en transaksjon som skulle gi ham «fuldkommen Besiddelses Ret over de anførte Vande og dertil liggende Nøster og Huse». Denne vendinga i saken ser ut til å ha skapt ny strid. I åra som fulgte må det ha skjedd flere rettighetsoverdragelser med henblikk på fisket i Breisjøen. I 1836 var Johan Larsen Stor-Steien i Alvdal, Erik Olsen Straumbu (f. 1802) og Johannes Olsen Stadsbuøyen (1791-1890)fra Atndalen, Hans Olsen Angard fra Dovre, Anders Jonsen Hemmigarden Grimsbu (1792-1881) og Hågen Pedersen Tømmerøyen (1801-1870) i Folldal rettighetshavere. Brukerne på Nordre Lille-Steien var altså ikke lenger retthetshavere, mens brukerne på Tømmerøyen igjen hadde fiskerett i Breisjøen. De seks deleierne i Breisjøfisket ble enige om å få skiftet fiskerettene seg imellom. Dette endte med at brukerne fra Hemmigarden Grimsbu og Tømmerøyen fikk sine rettigheter lagt til den nordre delen av Breisjøen, fra Bustrømmen og nordover til Sølnstrømmen, samt til Rundtjernet. Bare fisket i Håene ved Breisjøen lot seg ikke dele. Der skulle samtlige rettighetshavere fortsatt kunne fiske med «Garn, Nodt, Fiskestang om Sommeren og Lysterjen om Høsten». At de gardene som disponerte bua og naustet som seinere ble overlatt til Skogmuseet har hatt eksklusive fiskerettigheter i nordre del av Breisjøen i 1836, tyder på at disse gardene hadde disponert bygningene i minst 123 år før de ble flyttet til Elverum.
Museumsdirektør Tore Fossum (f. 1926) opplyser følgende i et notat datert 7. mai 2007: «Grunnen der buene sto før flytting til museet i 1960 eies av Flaten-gardene i Alvdal, men fiskeretten tilhørte gardbrukere i Folldal. Flaten-gardene har sine setrer ved Breisjøen, men ikke fiskeretten. Det har vært rettsak om fiskeretten i Breisjøen, som Flaten-gardene tapte, selv om de er både grunneiere og driver seterdrift. Dette beviser at fiskeretten er eldre enn seterdriften. » Til dette er det å si at vitnene i den ovennevnte rettsaken fra 1807 påstod at «omprovede Bredsiøe og Haaer er beliggende paa samtlige lille Elvedalens Gaardebrugeres Grund», altså at landområdene rundt vatnet lå i en slags bygdeallmenning. Både denne saken og den påfølgende utskiftningssaken viser imidlertid at enkelte garder hadde hatt særrettigheter til fisket, og at disse rettighetene fra slutten av 1700-tallet av kunne være handelsobjekter.
I 1924 fikk Breisjøen egne fiskeregler:
1924, 29. august
Res. om fiskeriregler for Bredsjøen i Alvdal herred, Hedmark fylke
I medhold av lov om fredning av ferskvannsfisk av 30. mai 1894, § 1, fastsettes nedenstående fiskeriregler for Bredsjøen med såkalte Håer og øen sønnenfor store Bredsjøen i Alvdal herred, Hedmark fylke:
I. a. Det skal til enhver tid være forbudt til fangst av fisk å benytte not og lyser. Likeledes skal ethvert fiske på isen til enhver tid være forbudt.
b. Garn og andre bundne redskaper må ha en maskevidde av minst 30 mm. mellom knutene i våt tilstand , målt fra knutes tl knutes midtpunkt. Herfra er dog undtatt hov som hjelperedskap under annet fiske.
c. Ethvert fiske skal vætre forbudt fra og med 15. september til og med 31. desember.
II. Overtredelse av foranstående bestemmelser er belagt med straff.
III. Denne resolusjon trer i kraft straks.
(Norsk Lovtidende 1924, side 526)
Aksesjon: 1959 - 1960
- Giver/siste eierLilleeng, Simen (1901 - 1986)
- Adresse,Hedmark Folldal Grimsbu Tømmerøyen gnr/bnr 48/1
- ProfessionGardbruker
- GenderMann
- DigitaltMuseumSearch in «Lilleeng, Simen»
- Giver/siste eierLilleeng, Marit
- Giver/siste eierGrimsbu, Gisle
- Giver/siste eierGrimsbu, Magnvor
Gjenoppføring: 1960
- Konservator/fagkonsulentIngstad, Anne Stine
Classification
-
- Ferskvannsfiske (Outline - Fiske)OU 226.7
- Boliger (Outline)OU 342
References
-
- LitteraturreferanserIngstad, Anne Stine (1961): Bu og naust fra Breisjøen i Alvdal, artikkel i Norsk Skogbruksmuseum, skogbruk, jakt og fiske, årbok nr. 2
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSJF-B.0010
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedMarch 19, 2014
- Date updatedNovember 11, 2023
- DIMU-CODE011052994965
- UUIDce5dce18-f79d-4a3b-a140-2ed7b49f2a59
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».