Konservator/fagkonsulent
History
-
-
Hesten, som ble brukt til lunning og kjøring, var en viktig aktør i arbeidslivet i tømmerskogen inntil traktorene avløste dem, i de fleste tilfeller i 1950- og 60-åra. Trekkdyra måtte, i enda større grad enn mennene som var med på tømmerdriftene, tåle primitive forhold. De måtte i mange tilfeller tilbringe nettene utendørs, tjoret under ei gran der baret beskyttet høytappen mot snøfall. I andre tilfeller var lyet mot snø og vinterkulde en barstall, som ble reist inntil koieveggen eller et tre i nærheten av koia. Slike husvær gav begrenset vern i et tøft vinterklima, og i kuldeperioder hendte det nok at kjørerne fant det nødvendig å stå opp utpå natta og gjøre ei «ottvending» med hesten, slik at den kom i bevegelse og dermed fikk litt varme i kroppen. Skikkelige staller skal ha vært et forholdsvis seint fenomen i tømmerskogen. Det er grunn til å tro at slike husvær var sjeldne før 1900. I 1962 fikk Norsk Skogbruksmuseum en skogsstall i gave fra Frode Murstad (1909-2001) på Storberget i Sørskogbygda i Elverum. Stallen hadde stått i en skogteig Murstad eide mellom Sørskogbygda og Trysilvegen. Denne bygningen ble gjenreist i «Koiedalen» på den nordre delen av Prestøya.
En gjennomgang av de antikvariske husene i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum tidlig på 2000-tallet viste at det særlig er to det særlig er to forhold som skaper vedlikeholdsutfordringer her. Det ene er det løse, sandete jordsmonnet, som bygningene har en tendens til å synke ned. Kombinert med jordblandet fuktighet fra takdrypp skaper dette lett råte i svillstokkene. Et annet problem er den forholdsvis tette barskogen på øya. Den har en positiv miljømessig effekt idet den skaper en viss distanse mellom bygninger med ulike provenienser og opphavelige funksjoner. Klimatisk sett betyr denne skogen imidlertid at både sol og vind får dårlig tak, og det betyr igjen at lokalmiljøet koiene står i blir forholdsvis fuktig. I ekstreme tilfeller så vi tegn til begroing. Dette siste problemet ble umiddelbart forsøkt avhjulpet gjennom tynning. I 2003 ble det også gjort tiltak for å jekke opp flere av bygningene på øya med sikte på å hindre fukt og forebygge råte i de underste svillene. Antikvarisk tømrer Arne Ingar Pedersen (f. 1967) fra Koppang var hovedansvarlig for dette arbeidet, med John Svendsberget (f. 1969) og Preben Øvergaard (f. 1973) fra Norsk Skogmuseum som assistenter. Skogsstallen fra Elverum var blant bygningene som ble jekket opp og fikk ny mur av høvelig stein som ble hentet fra Hernes.
-
Aksesjon - 1962
- Giver/siste eier Murstad, Frode
-
Gjenoppføring - 1962
- Konservator/fagkonsulent Fossum, Tore (1926 - 2017)
-
Classification
References
-
- Litteraturreferanser Fossum, Tore (1979): Skogbruksutstilingene. Streiftog i skogbrukshistorien. Artikkel i Matheson, Wilhelm [red.]: Norsk Skogbruksmuseum 25 år 1954-1979, se side 191-192
- Fotoreferanser Jfr. SJF.1996-01290
- Litteraturreferanser Fossum, Tore (1963): Skogstall fra Elverum, artikkel i Årbok for Norsk Skogbruksmuseum, skopgbruk, jakt og fiske nr. 31 1961-1962
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier SJF-B.0014
- Part of collection Anno Norsk skogmuseum
- Owner of collection Stiftelsen Norsk Skogmuseum
- Institution Anno Norsk skogmuseum
- Date published March 19, 2014
- Date updated November 11, 2023
- DIMU-CODE 011052994969
- UUID a25deebd-c9c4-4e80-9e67-2e04c6258bfa
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».