History
-
-
I 1964 startet Norsk Skogbruksmuseum utbygginga av den delen av friluftsmuseet på Prestøya som skulle vise fløtingstradisjoner. Nordspissen av øya, der Glomma deler seg i Prestfossen på den ene sida og Klokkerfossen på den andre, ble døpt «Fløtarodden». Her ble det oppsatt ei stor ljørkoie med langåre, som museet fikk overta fra Varåa fellesfløtningsforening i Trysil. Denne organisasjonen ble dannet i 1915 av skogeiere som leverte tømmer langs Varågrøna, Eskilsåa og Varåa i tru på at dette skulle gi rimeligere og bedre fløting enn når tømmeret ble drevet fram av Klarälvens Flottningsförening på skogeiernes regning. Som ledd i dette arbeidet ble det reist koier for fløterne på høvelige steder langs vassdraget. Den koia Norsk Skogbruksmuseum overtok i 1964 skal være bygd i 1921 et par kilometer ovenfor Vestsjøen. [Teodor] August Halvorsen Sætre (1860-1946) fra Nybergsund, på folkemunne bare kalt «Stor-August», skal ha vært hovedansvarlig for koiebygginga. Ifølge en artikkel etnologistudenten Per Hvamstad (f. 1944) skrev om koia like etter at den ble flyttet til museet (Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 4 [1963-64]) skal han ha hatt hjelp av en «finne», antakelig en kar av skogfinsk avstamning, som ble kalt «Weiser-Ola».
I Norsk Skogbruksmuseums årsmelding for 1983 heter det at stikketakene på skogvokterboligen og fløterkoia fra Varåa i Trysil begynte å bli dårlig. Derfor ble det skåret om lag 12 000 nye stikker av 12, 5 kubikkmeter furutømmer museet fikk fra Elverum kommuneskoger. Stikkene ble lagt i kost for tørking og påfølgende impregnering med antiparasitt. Året etter heter det at cirka 7 500 av disse stikkene ble lagt på fløterkoia av Håkon Sæle (1928-1999), Konrad Eggen (1917-1992), Jakob Nersveen (1922-2010), Ottar Høiby (1920-2009) og Nils Eggen (1923-1989). Karene etterlot seg en bordstubb som daterte stikkelegginga og navn på aktørene i himlinga på koia. Den ble gjenfunnet da Varåkoia fikk nytt stikketak i 2021. Denne gangen var det Knut-Arild Nordli, Knut Melby og Bjørn Steffen Sagmoen som utførte arbeidet.
I 1995 kom den største flommen i Glomma sidan «storofsen» i 1789. Tre firedeler av Prestøya sto under vann da det kulminerte, og størst var påkjenningene på de bygningene som lå mot Klokkerfossen. Våråkoia lå øverst, lengst nord på øya. Her erfarte man at store vannmasser og strid strøm både øvde trykk mot bygningen og tærte hardt på grunnen den var tuftet på. Det ble derfor støpt betongfundamenter som skulle forebygge undergraving ved seinere storflommer.
-
Classification
References
-
- Litteraturreferanser Fossum, Tore (1979): Skogbruksutstilingene. Streiftog i skogbrukshistorien. Artikkel i Matheson, Wilhelm [red.]: Norsk Skogbruksmuseum 25 år 1954-1979, se side 196
- Litteraturreferanser Hvamstad, Per (1965): Fløterkoie fra Trysil, artikkel i Årbok for Norsk Skogbruksmuseum, skogbruk, jakt og fiske nr. 4 1963-64
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier SJF-B.0016
- Part of collection Anno Norsk skogmuseum
- Owner of collection Stiftelsen Norsk Skogmuseum
- Institution Anno Norsk skogmuseum
- Date published March 19, 2014
- Date updated November 11, 2023
- DIMU-CODE 011052994971
- UUID 0c07a627-7f9b-48c2-a8c9-792dced549aa
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».