History
-
I 1978 – ett år etter at museet hadde mottatt ei lita ovnskoie fra Svatsum i Vestre Gausdal – fikk Norsk Skogmuseum nok et skogshusvær fra den samme kommunen. Det dreide seg om ei ovnskoie med mannskapsrom som hadde sengeplass til seks mann i den ene enden og stall med plass for fire hester i den andre. Eierne, Erik Midtvold, Otto Hagen og Anders Sønstevold (1918-1999) fra Østre Gausdal, hadde forlangt 1 000 kroner hver for bygningen, som sto i Jønnbulia, nord for Svingvoll, sørøst for Skei. Gausdal skogråd spanderte kjøpesummen. Dermed var «hytta», som er betegnelsen på koier i Østre Gausdal, klar for flytting til friluftsmuseet på Prestøya.
Museumsbestyrer Tore Fossum (1926-2017) skrev følgende om denne ervervelsen: «I Gausdal er jordbruket viktig, og det hører ikke særlig store skogarealer til hver gard. Det var derfor viktig at garder som hadde skog inntil hverandre, gikk sammen om å bygge husvær, og de hadde ofte også drift samtidig. Det er sengeplass og stallrom nok til at alle tre gardene kunne hogge og kjøre samme driftsvinter. Hytte har flere interessante detaljer som tilfører samlingen av skogshusvær på Prestøya nye bygningshistoriske trekk. Jønnbulihytta er en verdifull tilvekst til friluftssamingene».
Nabogardene Midtvoll, Sønstevoll og Hage hadde en del samarbeid, blant annet felles trekseverk og felles gardssag. De hadde også skogteiger som grenset mot hverandre, både på Baklikjølen og i Jønnbulia. Derfor samarbeidet gardbrukerne om bygging av skogshusvær også. De bygde Midtvollhytta i Jønnbulia i 1924-25 og Flatsteinhytta på Baklikjølen i 1925. Sigurd Solvang (Sigurd Jenshus) [1888-1966] var tømmermann.
Midtvollhytta fikk dette navnet fordi den lå på den Jønnbuliteigen som tilhørte garden Midtvoll. Tomta ble trulig valgt fordi det var et oppkomme som gav tilgang på godt drikkevatn like ved, og fordi man fant ei tørr og fin slette å sette koia på der. Gardbrukerne bidro med hver sin del av tømmeret og materialene som trengtes, og seinere ble vedlikeholdstiltak utført som fellesarbeid.
Koia ble bygd som et toroms hus med stall i den ene enden og mannskapsrom i den andre, slik det var vanlig i Gausdal. Det sies at lukt fra stallrommet hadde en tendens til å slå opp igjen gjennom golvet i mannskapsrommet, og at lyden fra hestene som åt og stampet i spiltauene kunne være sjenerende. Karene som hadde bodd i dette skogshusværet hadde ikke opplevd dette som noe problem i Jønnbulihytta, kanskje med unntak av om morgenen, da hestene kunne være litt urolige inntil de fikk fôr. Hytta hadde mannskapsrom med sengeplasser til seks mann. Ettersom hver gard brukte å ha to hoggere og en kjører når det var drift, betydde det at bare to av gardene kunne bruke hytta samtidig. Derimot var det bedre plass for hestene, og sjøl når to garder hadde drifter samtidig var det minst ett ledig spiltau. Der brukte de å lagre havre. Høyet derimot ble lagret i et separat skur, for inne i stallen kunne luftfuktigheten bli vel stor. Inneklimaet kunne bli dårlig i mannskapsrommet også, spesielt når det var fuktig vær og karene hadde behov for å tørke både egne klær og seletøyet til hestene. Hytta var godt tømret, og det ble forholdsvis raskt varmt når første mann som kom inn fra arbeidet hadde fyrt opp. Det åpne røstet gav en god del luft, og i tillegg skal mannskapsrommet ha hatt en trekklur som førte noe av den dårlige lufta ut over taket. Innredningen var enkel. Ovnen sto midt på gavlveggen mot stallrommet. Det sto to senger ved veggen innerst i rommet, den som etter gjenoppføringa av Midtvollhytta på Norsk Skogbruksmuseum er blitt søndre langvegg. I tillegg sto det ei seng i hjørnet til høyre når en kom inn i rommet. Alle sengene var brede og hadde dermed plass for to. Rommet hadde bare ett vindu, på gavlveggen. Under dette vinduet var det et veggfast bord med en veggfast benk på hver side. Ellers var det mange hyller på veggene. Karene som brukte hytta forteller at de brukte å stable veden langs veggen innenfor døra, mot ovnen. Stallen hadde inngangsdør på gavlveggen, og hestene sto med hodene mot den veggen som vendte mot mannskapsrommet, hvor det var krybber. Også stallrommet hadde en luftelur som førte ut gjennom gavlveggen over døra. Midtvollhytta tjente som overnattingssted for hoggere og kjørere som arbeidet for gardbrukerne på Midtvoll, Sønstevoll og Hage. Hytte ble også brukt som kvilested når karene tok seg pause midt på dagen, med unntak av når det var hogst i Hageteigen, som lå for langt unna. Midtvollhytta var i bruk som overnattingssted som skogsarbeidere fram til 1958. Bruken av dette husværet som kvilebrakke fortsatte noen år etter dette. Midtvollhytta hadde imidlertid stått ubrukt i mange år da den ble demontert og flyttet til Norsk Skogmuseum høsten 1978. Vaktmester Håkon Sæle (1928-1999) var sentral i dette arbeidet, og bilder fra prosessen viser at også Ottar Høiby (1920-2009) var med.
Classification
References
-
- FotoreferanserSJF-F.008292 (film 1748, oppptak 10)
- LitteraturreferanserHenriksen, Ole Hermod (1981): Midtvoldshytta i Jønnbulia i Ø. Gausdal, artikkel i Årbok for Norsk Skogbruksmuseum, skogbruk, jakt og fiske, nr. 9 1978-1981
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierSJF-B.0035
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedMarch 19, 2014
- Date updatedNovember 11, 2023
- DIMU-CODE011052994990
- UUID150bd8eb-3d55-46a0-929b-06eeaa575003
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».