LOFT FRA SØNDRE TVEITO I TINN, CA. 1300
Overført til museet 1942, gjenoppført 1943
Dette monumentale og velbevarte middelalderloftet fra bygda Hovin er datert på grunnlag av laf ...
LOFT FRA SØNDRE TVEITO I TINN, CA. 1300
Overført til museet 1942, gjenoppført 1943
Dette monumentale og velbevarte middelalderloftet fra bygda Hovin er datert på grunnlag av laftehugget som er gjort slik det var vanlig i middelalderen, de romanske motivene ved dørportalene og en runeinnskrift. Portalene er påvirket av middelalderens kirkekunst. På portalene finnes også sjeldne rester av original maling: Oker på løvehodene og rustrødt på mannsansiktsmasken.
Første etasje har vært brukt til lagring av mat. Loftet i andre etasje har svaler på alle sider og tredelt glugge foran døra. Tjærekorsene på døra skulle verne loftets kostbarheter i klær og tekstiler. En seng fra senmiddelalderen er bevart. Loftet ble antakelig satt på stabber på 1700 tallet.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
About the object
about
LOFT FRA SØNDRE TVEITO I TINN, CA. 1300
Overført til museet 1942, gjenoppført 1943
Dette monumentale og velbevarte middelalderloftet fra bygda Hovin er datert på grunnlag av laftehugget som er gjort slik det var vanlig i middelalderen, de romanske motivene ved dørportalene og en runeinnskrift. Portalene er påvirket av middela...
LOFT FRA SØNDRE TVEITO I TINN, CA. 1300
Overført til museet 1942, gjenoppført 1943
Dette monumentale og velbevarte middelalderloftet fra bygda Hovin er datert på grunnlag av laftehugget som er gjort slik det var vanlig i middelalderen, de romanske motivene ved dørportalene og en runeinnskrift. Portalene er påvirket av middelalderens kirkekunst. På portalene finnes også sjeldne rester av original maling: Oker på løvehodene og rustrødt på mannsansiktsmasken.
Første etasje har vært brukt til lagring av mat. Loftet i andre etasje har svaler på alle sider og tredelt glugge foran døra. Tjærekorsene på døra skulle verne loftets kostbarheter i klær og tekstiler. En seng fra senmiddelalderen er bevart. Loftet ble antakelig satt på stabber på 1700 tallet.
- Vegger: (Stabbeverket består av 4, ca 50cm høye bunnsviller med oppad - innad skrånende sider. I hvert kryss og midt på hver langsvill rider en stabbe, og over stabbene er det på langs lagt to digre halvkløyvinger med den runde siden opp og flatsiden litt innhult. Ovenpå disse flakene er så laftet tømmret opp av ca.18cm tykke furustokker som har sirkelrundt tverrsnitt. Omfarene er "ringlugget" slik at stokkene ikke viser noen merkbar forskjell mellom rot og topp. Laftehodene er forholdsvis lange og deres endeflater har samme form og omfang som stokkenes tverrsnitt. Laftingen er "gjømd" og laftehalsen som sitter i underkant av stokken har nærmest trapesformet tverrsnitt. På sidene er det et innhugg slik at laftehalsens underdel fremstår som en tunge (kinning). Novene krager bueformet opp under svalen. Svalsannlegget er oppført i stavverk, som går like opp i mønet. Hjørnestolpene er runde og har barokk form med sterkt utbuet midtparti og rifflede tverrbånd oppe og nede. Mellomstolpene er firkantstolper. På fremsidene er den økset til mot hverandrestilte skråflater forsynt med skulpesnitt som er sammenstilt i trekanter. Den tredelte, rundbuede svalgluggen har et tverrtre og kolonetter forsynt med skulpeskurd. Svalsstolpene og svalsgluggen er fra den tid da loftet ble fornyet. Svalstilene som på middelaldersk måte var sammenføyde med not og fjær ble delvis skiftet ut og delvis kantet, slik at de nå støter plant mot hverandre. Ved oppsett på muset ble en bunnstokk skiftet ut. Stabbene over den er litt lappet. Det ble satt in en ny kolonett i svalsgluggen.*)
- Dører: (Ved døren er tømmeret tvers avskåret og beitskiene som er avbldet i kantene, er innfelt i veggen. Selve døren består av to brede bord som er festet til solide labanker med trenagler. Over døren i første etasje, er det lagt inn en løs overligger hvor det er uttatt en rundbue som er profilert med en hullist og to kil-lister. Denne følges av en framspringende arkivolt som er forsynt med den romanske ranke og en maske som hviler over denne. Beitskiene her forsynt med en halvsøyle med firkantet base og trekantet kapitel. Base og kapitel er flate og fylt med en palmett form. Den venstre søylens kapiteldyr er to symetrisk stilte løver med menneskehoder, mens den høyre søyles er et større og et mindre dyr som med en viss realistisk sans er framstilt i kamp med hverandre. Det mindre dyret (en løve) biter over ryggen til det større som brølende vender hodet mot angriperen bak seg. Selve dørfløyen er forsynt med særdeles vakre jernbeslag. Flotte gangjern og en dørring og nøkkelskilt i enkel utforming. Gangjernene som strekker seg over hele dørflaten, utvider seg langs begge kanter i tett stilte halvrunde fliker og ender i vakkert formede forgreninger. Langs kantene og i midten er de forsynt med innspunsede sirkler. Det finnes også rester av en bemaling som synes å stamme fra middelalderen. På kapiteldyrenes hoder er det en okergul farge og masken over døren er malt med en rustrød farge.
Loftsdøren er rett avsluttet oventil av en stokk som ved dørpartiet har et flatøkset felt markert med profillister, her er runene risset inn. Den venstre beitskien har et pilasteraktig fremlegg, med base og kapitel av samme form som de ved budøren. På kapitelet er en løvegruppe som består av en løve med en løveunge foran seg og en på ryggen. Den høyre beitskien har en svakt utbuet framside. Mot midten går det fra sidene to rundbuede taustaver mot hverandre. Det halvsirkelformede feltet som de omfatter er forsenket ca 2cm, og profilert lang kanten. Mellom taustavene er det oppe og nede en palmet form. Dørbeslagene er rette, lange gangjern som er punklert langs kantene. Dørring og nøkkelskilt er av samme slag som de på nedre dør.*)
- Lysåpninger:
Resten av teksten er lagt under "Referanser", andre opplysninger (intern tilgang)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».