• ca 1700
Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum
  • ca 1700
Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • ca 1700
Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Norsk Folkemuseum

Bygård fra Fred. Olsens gate 13, Oslo

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to