• «CHRYSTIEGÅRDEN», 
BYGÅRD FRA BREVIK, 1761 
Overført til museet 1916, gjenoppført 1946-71 

Gården ble bygd etter at en brann hadde lagt store deler av Brevik i aske. De mange husene: hovedbygning, drenge-stue, bryggerhus, vedskur med stor kjeller og uthus med stall, fjøs, løe og låve, lå ordnet rundt et firkantet gårdsrom. Det opprinnelig rødmalte, stående panelet er fortsatt bevart mot bakgården. Panel og fargesetting på hovedfasaden er fra en ombygning i begynnelsen av 1800-årene. Fasaden vendte mot Breviks Storgate. På den andre siden av gaten lå tilhørende brygge, stor sjøbu og lastehus. I tilknytning til gården var det anlagt en urtehage. 

Hovedhuset har ni rom og kjøkken. I annen etasje er det en stor sal og to mindre rom. Møbleringen er foretatt med bakgrunn i detaljerte skifte- og auksjonsprotokoller fra gården fra slutten av 1700-årene. I den grad det var mulig, ble huset fylt med gjenstander fra Brevik- og Porsgrunnsområdet i Norsk Folkemusems samlinger. 

Bygningens spesielle eksteriør med to framspringende fløyer i første etasje har antagelig sitt forbilde i hovedbygningen på Borgestad herregård ved Porsgrunn fra 1690-årene, som igjen er påvirket av grev Ulrik Fredrik Gyldenløves herregård i Larvik fra 1677. 

Samtiden omtalte dette som «italiensk stil». Brødrene Hans og Jørgen Chrystie oppførte hvert sitt hus i denne stilen i Brevik. 

Brødrene Hans og Jørgen var sønner av skotten David Chrystie (1693-1736) som slo seg ned i Brevik i 1724. Han giftet seg med Karen Winther. Ti av deres tolv barn vokste opp. Det var deres eldste sønn, Hans Chrystie (1720-1797), som lot oppføre den herskapelige Chrystiegården i 1761. Han var kjøpmann, skipsreder og postmester og ble omtalt som en meget kultivert og dannet herre med boklige interesser. I auksjonsprotokollen etter hans død fremgår det at han etterlot seg hele 21 fuglebur. Hans Chrystie giftet seg med Dorthea Ording (1724-1778). De fikk ni barn hvorav fire vokste opp. Skiftet etter henne gir et godt bilde av husets innbo. Der kunne dekkes bord med vakre duker, sølv, porselen og vinglass og hun kunne traktere sine gjester med te og kaffe fra sølvkanner. Huset hadde hele 70 stoler. Det mest verdifulle møbelet var et stueur i sort lakkert kasse verdsatt til 20 riksdaler. Da Hans Chrystie mistet sin kone, skrev han i skifteprotokollen: «... det har behaget Livets og Dødens Herre til sig at henkalle min i Livet Elskelige Kiære og nu i døden Salige kone Dorothea Bøyesdatter Ording.»
    Photo: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum
  • «CHRYSTIEGÅRDEN», 
BYGÅRD FRA BREVIK, 1761 
Overført til museet 1916, gjenoppført 1946-71 

Gården ble bygd etter at en brann hadde lagt store deler av Brevik i aske. De mange husene: hovedbygning, drenge-stue, bryggerhus, vedskur med stor kjeller og uthus med stall, fjøs, løe og låve, lå ordnet rundt et firkantet gårdsrom. Det opprinnelig rødmalte, stående panelet er fortsatt bevart mot bakgården. Panel og fargesetting på hovedfasaden er fra en ombygning i begynnelsen av 1800-årene. Fasaden vendte mot Breviks Storgate. På den andre siden av gaten lå tilhørende brygge, stor sjøbu og lastehus. I tilknytning til gården var det anlagt en urtehage. 

Hovedhuset har ni rom og kjøkken. I annen etasje er det en stor sal og to mindre rom. Møbleringen er foretatt med bakgrunn i detaljerte skifte- og auksjonsprotokoller fra gården fra slutten av 1700-årene. I den grad det var mulig, ble huset fylt med gjenstander fra Brevik- og Porsgrunnsområdet i Norsk Folkemusems samlinger. 

Bygningens spesielle eksteriør med to framspringende fløyer i første etasje har antagelig sitt forbilde i hovedbygningen på Borgestad herregård ved Porsgrunn fra 1690-årene, som igjen er påvirket av grev Ulrik Fredrik Gyldenløves herregård i Larvik fra 1677. 

Samtiden omtalte dette som «italiensk stil». Brødrene Hans og Jørgen Chrystie oppførte hvert sitt hus i denne stilen i Brevik. 

Brødrene Hans og Jørgen var sønner av skotten David Chrystie (1693-1736) som slo seg ned i Brevik i 1724. Han giftet seg med Karen Winther. Ti av deres tolv barn vokste opp. Det var deres eldste sønn, Hans Chrystie (1720-1797), som lot oppføre den herskapelige Chrystiegården i 1761. Han var kjøpmann, skipsreder og postmester og ble omtalt som en meget kultivert og dannet herre med boklige interesser. I auksjonsprotokollen etter hans død fremgår det at han etterlot seg hele 21 fuglebur. Hans Chrystie giftet seg med Dorthea Ording (1724-1778). De fikk ni barn hvorav fire vokste opp. Skiftet etter henne gir et godt bilde av husets innbo. Der kunne dekkes bord med vakre duker, sølv, porselen og vinglass og hun kunne traktere sine gjester med te og kaffe fra sølvkanner. Huset hadde hele 70 stoler. Det mest verdifulle møbelet var et stueur i sort lakkert kasse verdsatt til 20 riksdaler. Da Hans Chrystie mistet sin kone, skrev han i skifteprotokollen: «... det har behaget Livets og Dødens Herre til sig at henkalle min i Livet Elskelige Kiære og nu i døden Salige kone Dorothea Bøyesdatter Ording.»
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • «CHRYSTIEGÅRDEN», 
BYGÅRD FRA BREVIK, 1761 
Overført til museet 1916, gjenoppført 1946-71 

Gården ble bygd etter at en brann hadde lagt store deler av Brevik i aske. De mange husene: hovedbygning, drenge-stue, bryggerhus, vedskur med stor kjeller og uthus med stall, fjøs, løe og låve, lå ordnet rundt et firkantet gårdsrom. Det opprinnelig rødmalte, stående panelet er fortsatt bevart mot bakgården. Panel og fargesetting på hovedfasaden er fra en ombygning i begynnelsen av 1800-årene. Fasaden vendte mot Breviks Storgate. På den andre siden av gaten lå tilhørende brygge, stor sjøbu og lastehus. I tilknytning til gården var det anlagt en urtehage. 

Hovedhuset har ni rom og kjøkken. I annen etasje er det en stor sal og to mindre rom. Møbleringen er foretatt med bakgrunn i detaljerte skifte- og auksjonsprotokoller fra gården fra slutten av 1700-årene. I den grad det var mulig, ble huset fylt med gjenstander fra Brevik- og Porsgrunnsområdet i Norsk Folkemusems samlinger. 

Bygningens spesielle eksteriør med to framspringende fløyer i første etasje har antagelig sitt forbilde i hovedbygningen på Borgestad herregård ved Porsgrunn fra 1690-årene, som igjen er påvirket av grev Ulrik Fredrik Gyldenløves herregård i Larvik fra 1677. 

Samtiden omtalte dette som «italiensk stil». Brødrene Hans og Jørgen Chrystie oppførte hvert sitt hus i denne stilen i Brevik. 

Brødrene Hans og Jørgen var sønner av skotten David Chrystie (1693-1736) som slo seg ned i Brevik i 1724. Han giftet seg med Karen Winther. Ti av deres tolv barn vokste opp. Det var deres eldste sønn, Hans Chrystie (1720-1797), som lot oppføre den herskapelige Chrystiegården i 1761. Han var kjøpmann, skipsreder og postmester og ble omtalt som en meget kultivert og dannet herre med boklige interesser. I auksjonsprotokollen etter hans død fremgår det at han etterlot seg hele 21 fuglebur. Hans Chrystie giftet seg med Dorthea Ording (1724-1778). De fikk ni barn hvorav fire vokste opp. Skiftet etter henne gir et godt bilde av husets innbo. Der kunne dekkes bord med vakre duker, sølv, porselen og vinglass og hun kunne traktere sine gjester med te og kaffe fra sølvkanner. Huset hadde hele 70 stoler. Det mest verdifulle møbelet var et stueur i sort lakkert kasse verdsatt til 20 riksdaler. Da Hans Chrystie mistet sin kone, skrev han i skifteprotokollen: «... det har behaget Livets og Dødens Herre til sig at henkalle min i Livet Elskelige Kiære og nu i døden Salige kone Dorothea Bøyesdatter Ording.»
    Photo: Norsk Folkemuseum

Bygård fra Brevik

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to