• Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Stua er en laftet bygning med torvtak. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Dette er en stil som var vanlig på mindre hus i byene og som ble kopiert på landsbygda. Skutestua er opprinnelig en treromsstue, men var av "Akershusisk type" da den ble flyttet til museet. Da stua ble satt opp på museet i 1914 ble den tilbakeført til treromsstue. Treromsstue var vanlig på Østlandet fra middelalderen. I ei treromsstue er det inngangsdør på det ene hjørnet av langveggen som fører inn i en gang. Stua består av et stort rom, og to mindre rom. De to mindre rommene er kove2 og gang. I gangen er det trapp opp til andre etasje. Andre etasje har ikke vært innredet til å bo i. Det store rommet kalles ei stue og ble brukt både som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Interiøret i Skutestua forteller om forholdene i første halvdel av 1800-tallet på en mindre gard på Hadeland. Typisk for treromsstuene er diagonalmøblering. Dette kan sees både her og i andre bygninger på museet. I det ene hjørnet mot koven er
det ildsted, peis og jernovn. Diagonalt ovenfor ildstedet er hjørnet med langbord og høysete. I det andre hjørnet på gavlveggen var det ei seng og diagonalt ovenfor senga står et skap. Var det klokke i stua, stod den ofte på gavlveggen.
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum

Stue fra Skute

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to