Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.
Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.
Photo:
Johnsrud, Grethe
/
Randsfjordmuseet as
Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.
Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.
Photo:
Johnsrud, Grethe
/
Randsfjordmuseet as
Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.
Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.
Photo:
Johnsrud, Grethe
/
Randsfjordmuseet as
Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.
Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.
Photo:
Johnsrud, Grethe
/
Randsfjordmuseet as
Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.
Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.
Photo:
Johnsrud, Grethe
/
Randsfjordmuseet as
Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.
Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.
Photo:
Johnsrud, Grethe
/
Randsfjordmuseet as