Snekkerverksted fra Jølsen

Snekkerverksted fra Jølsen i Brandbu er et reisverkshus med teglsteinstak fra 1800-tallet, og gjenreist på museet slik det framstod etter modernisering i 1946. Da ble huset kledd innvendig slik at man kunne arbeide der vinterstid, og det ble satt inn større vinduer og innlagt elektrisk strøm. Opprinnelig rommet huset både stabbursbu, vedskåle og verksted, men i 1946 ble hele huset tatt til snekkerverksted. På Jølsen ble det i tre generasjoner laget og reparert hjul og hesteredskaper ved siden av å drive småbruket og ta andre småjobber ved siden av. Fra begynnelsen av 1950-årene kom traktorene for fullt, og snekkeren på Jølsen gikk over til å lage vinduer og dører, kjøkkeninnredninger samt annet bygningsarbeid.

Det er hvertfall tre generasjoner som har arbeidet i Jølsen verkstedet. Hans Nilsen Jølsen som levde fra midt i 1850-åra til 1924, sønnen Ivar Jølsen som levde fra 1886 til 1924, og så Halvar Jølsen.

På Jølsen drev man også småbruk. De hadde hest, tre mjølkekuer og 2-3 griser. Det er helt typisk at familier på Hadeland har levd og lever av kombinasjoner med jordbruk og håndverk.

Hans Nilsen Jølsen var i tillegg skomaker. Sønnen Ivar Jølsen var sagmester, sesongarbeid om våren, både på Åstjern for Brandbu almenning og hos Johannes Røken. Halvar Jølsen var postmann fra 1972.

Notater til tale v/ museumsbestyrer Åse A. Lange ved innvielsen 2. august 1987:

"Historien om hvordan dette huset kom til museet begynner våren 1985. Halvar Jølsen hadde bygget nytt svært verkstedbygg og flyttet det gamle verkstedet unna. Dets skjebne var uviss. Jølsen tilbø museet håndhøvlede panelbord som verkstedet fikk i 1946 som Halvr og faren høvlet selv. Materialer man hadde liggende skulle benyttes etter gammel skikk. Man skulle ikke kjøpe i utide.

Tilbudet om panelet førte til en befaring til Jølsen og den resulterte i at vi ba om å få huset med panelet på. Styret sluttet seg til Oddbjørns og mitt forslag og så fikk vi altså hele huset som gave fra Halvar Jølsen. Det skal du ha tusen takk for. Du skal få en blomsterbukett som tegn på at vi er glad for denne tilveksten, men den skal du få senere i dag. Nå skal du og Oddbjørn straks få slippe til med å vise hva huset har vært brukt til.

Dessverre er det ikke helt ferdig innredet ennå. Sommeren ble for kort her på museet. Vi vil helst at vaktmesteren skal være overalt og gjøre alt muig samtidig, og et nybygg baler vi jo også med som kjent. Oddbjørn greier det meste, men noe av verkstedinnredningen og utstyret må vi få komplettere siden. Vi bil altså vise et hadelandsk snekkerverksted slik det var i slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene. Dermed har vi minsket avstanden mellom det folk husker og det museet viser, betydelig, og museet vil gjerne ta med historien fra de eldste tider til idag.

Og for å understreke at dagen idag også hjører til historien sørger vi for å få fotografert virksomheten på museet i dag.

Tusen takk for verkstedet. Jølsen."

Aksesjon - 1985