Anno Norsk skogmuseum

  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Nordbakken, Anders / Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Nordbakken, Anders / Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Nordbakken, Anders / Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Nordbakken, Anders / Anno Norsk skogmuseum
  • Bestyrerboligen Hasselbakken på Klevfos Cellulose- & Papirfabrik har ei grunnflate på 14,5 X 11,2 meter. Den er oppført i to etasjer med loft under et saltak. Hele den utvendige fasaden er bordkledd og kvitmalt. Vinduene er i hovedsak av kryssposttypen, og måler 93 X 139 centimeter. I vegglivet mot gardsplassen (mot sørøst) er det et inntrukket, rektangulært parti foran inngangsdøra. Fasaden på denne sida av bygningen har ellers et symmetrisk preg, sjøl om bygningsdelen på sørvestre side av dørnisjen er 6, 38 meter lang mens bygningsdelen på nordøstre side bare er 4, 52 meter lang. Følgelig er det tettere mellom vinduene i første etasje bare ett vindu i annen etasje på denne nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen. Går man tettere innpå huset avslører fasadekledningen at mot gardsplassen at huset er bygd i flere etapper. Den sørvestre delen av fasaden (antakelig fra 1899-1900) har 13 centimeter bred staffpanel, mens den nordøstre delen av veggflata (innbygd 1929) har en 9 centimeter bred paneltype med noe mer markert «staff». Nisjen ved inngangen har vegger med 10 centimeter bred staffpanel på tre veggflater, faspanel på den fjerde (mot nordøst). På gavlen mot vegen mot Ådalsbruk (Klevbakken) finner vi det samme skillet i veggkledningen 160 centimeter fra hjørnet. Inngangsdøra, med tre lange, vertikale glassfelt, ser ut til å være fra 1960-åra. Bygningen har krysspostvinduer, og under vindusrekka i 1. etasje er det ei profilert list, som gjør at panelet nedenfor framstår som et snaut 70 centimeter høyt brystningspanel. Den sørvestre delen av denne veggen kviler på en mur av sprengte granittblokker, den nordøstre (nyere) delen later til å være fundamentert på en støpt mur, som er noe mer forvitret. I dørnisjen er det ei støpt såle, belagt med kvadratiske skiferheller. Foran inngangen ligger det en halv møllestein, kanskje fra den gamle Engelu-mølla, som lå der Klevfos-fabrikken ble bygd i slutten av 1880-åra. Gavlen mot vegen («Klevbakken») har altså samme type panel som den vi finner på den nordøstre delen av fasaden mot gardsplassen nærmest hjørnet, noe bredere og antakelig eldre staffpanel ellers. Vannbrettet som danner vegglivets avslutning mot bakken står vannrett, og samler dermed forholdsvis mye væte. Den profilerte lista i overkant av brystningspanelet har imidlertid skjermet fotlista noe. På husets nordvestre hjørne er det en nisje i første etasje (3, 38 X 3, 02 meter). Her skal det i den tida huset var bestyrerbolig ha vært en kjøkkeninngang, men da det ble ombygd til kontorbygning i 1959-60, ble det støpt en armert kjeller for verdisaker her. Det støpte dekket over denne kjelleren rager cirka 75 centimeter over bakkenivå. Ei skråflate viser hvor nedgangen fra kontoret til det delvis underjordiske armerte rommet var. Den gamle kjøkkendøra er gjenblendet. Spisestuevinduet mot nisjen er derimot intakt. På hjørnet av den støpte konstruksjonen er det plassert en kraftig stolpe (tverrsnitt 20 X 23 centimeter), som støtter hjørnet av 2. etasje. Nåværende stolpe kan se ut til å være oppsatt etter at Klevfos og Hasselbakken ble museumsanlegg. Langveggen mot hagen (mot nordvest) har samme vindustyper og samme belistning som de øvrige veggene. Også denne veggen er kledd med staffpanel, tilsynelatende en eldre og bredere type i brystningspanelet enn i ovenforliggende veggliv. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at noe eldre panel er gjenbrukt nederst i vegglivet da bygningen ble forhøyet og fikk ny fasadekledning i slutten av 1920-åra. Gavlen mot Svartelva (sørvestre side) ligger på kanten av en bratt elveskråning. Her er ligger kjellermurens ytterflate åpen, med ei panelt labankdør og to vinduer inn mot bryggerhusrommene i kjelleren. Akkurat her er ei 7 meter lang murflate for øvrig utført som en pusset, gråmalt teglsteinsmur. Det ene rommet har et ettfags seinempirevindu (40 X 110 centimeter), det andre et tofags vindu av samme type (80 X 110) centimeter). Veggen er kledd med staffpanel, her som på de andre ytterveggene. Den midtre delen av denne gavlen mangler imidlertid den belistninga som gjør at vi kan bruke brystningsbegrepet. Forklaringa er antakelig at her har det vært en veranda foran. I panelet kan vi skimte spor etter den røstinga huset hadde før det ble forhøyet i slutten av 1920-åra. Vi ser også spor etter noe som antakelig må ha vært to alkovevinduer – i dette tilfellet kvadratiske åpninger som har vært plassert slik at diagonalene lå vannrett og loddrett. Også på denne veggen er det i hovedsak krysspostvinduer, men på loftet er disse supplert på begge sider med toruters vindusgrinder der overkanten flukter med krysspostvinduets overkant. I annen etasje har bygningen i tillegg til krysspostvindue og balkongdør med vindu to mindre (93 X 93 centimeter) vinduer med et visst funkispreg. Disse er gjenblendet, noe som antakelig ble gjort da bygningen ble ombygd til kontor- og møteromslokale. Verandadøra i første etasje er forholdsvis ny, mens den i annen etasje er eldre, men noe modernisert ved at det er pålagt en smal lektepanel på den nedre delen. Sentralt på Hasselbakkens fasade mot Svartelva er det oppført noe som fra 1. etasje oppleves som en veranda (den er overbygd), fra 2. etasje som en altan (uten overbygg). Denne konstruksjonen er 425 centimeter lang og 238 centimeter bred. Den bæres av fire kraftige hjørnestolper, hvorav de to ytterste kviler på kvadrete granittblokker, mens de innerste er boltet fast til kjellermurene. Begge etasjer i dette utbygget har rekkverk i drøyt 80 centimeters høyde, i første etasje kledd med staffpanel fra to sider, i annen etasje med en pløyd og staffprofilert panel. Oppunder etasjeskillet mot altanen er det satt inn et felt med skråttstilte spiler øverst i verandaens lysåpninger. Det går ei bratt trapp fra altanen ned til den underliggende verandaen, noe som gir en rømningsmulighet for folk i annen etasje dersom den innvendige trappa blokkeres av brann. Verandaen har trapp ned til hagen på vestsida. Det nåværende verandautbygget er en rekonstruksjon som ble utført med forbilder fra gamle fotografier da museet restaurerte bygningen omkring 1990. Når en går inn i den tidligere bestyrerboligen og fabrikkontoret på Hasselbakken fra gardsplassen på sørøstre side kommer man først inn i et gangrom som bærer preg av flere ombyggingsfaser. Trappa og speildørene til forhenværende spisestue/soverom/kontor (til venstre for inngangen) og til seinere spisestue/daglistue (rett fram) er nok fra den tida huset ble påbygd og utvidet mot vest tidlig på 1900-tallet. Også den veggen trappa er montert mot later til å ha original kledning, staffpanel under trappevangene og vertikal glattpanel over. Sjølve trappa virker også original, med profilert, dreid endestolpe og sprosser som bærer gelenderet. Det gråmelerte vinylbelegget på trinnene – det samme som er brukt på golvet i gangen – er antakelig fra museets oppussing av bygningen. Det samme kan sies om glassfiberstria som er brukt på veggene i den østre delen av rommet. I taket er det montert kvadratiske, perforerte fiberplater av en type som var vanlig i 1960-åra, og det er rimelig å anta at disse ble montert da bygningen ble omdisponert fra bolig til fabrikkontor omkring 1960. Samtidig ble kjøkkenet bestyrerfamilien hadde brukt omgjort til kassakontor og ekspedisjonslokale med to luker med ruglete, uklart glass med metallinnfattete talemembraner og grønnmelerte skrive- og ekspedisjonsklaffer av respatex. Den ene luka har vært merket «Ekspedisjon», den andre sannsynligvis «Kasse» (bare halvannen bokstav er intakt). Her var altså det første kontaktpunktet mellom bedriftens administrasjon og dem som ville dem noe – enten det var eksterne aktører som meldte seg for et møte eller arbeidere som ville heve lønn. I hjørnet mellom de to lukene er det ei gulbrun finérdør, også den typisk for den perioden da Hasselbakken ble ominnredet fra bestyrerbolig til kontor. Ekspedisjons- og kassakontoret har platekledd tak og vegger. Taket er kvitmalt. Der hvor skillet mellom den opprinnelige bygningskonstruksjonen og det som den gangen var en balkong går er en bærekonstruksjon «kasset inn» med bord, som er malt som taket for øvrig. Veggene er kledd med mjukfiberplater, som er malt lysegrønne, med mørkegrønne golvlister. I hjørnet mot spisestua, der den ene pipa og en brannmur, belagt med kvadratiske, kvite porselensfliser i cirka 1, 1 meters høyde over golvet, er bestyrerfamiliens komfyr fjernet og erstattet av en arkivskuffeseksjon. På vestveggen er det blitt plass til ei smal dør (58 centimeter) til spisestua. Denne veggen domineres ellers av ei bortimot 12 centimeter tjukk ståldør med seks kraftige låsebolter. Dørramma er innstøpt i en cirka 50 centimeter tjukk betongvegg – 165 centimeter bred og 230 centimeter høy, målt fra golvet i kontorrommet. På hver side av den støpte veggen er det skapdører (55 X 188 centimeter) i treveggen. Bak den ene (til venstre for hvelvdøra) skjuler seg det en respatexbenk med håndvask og hyller over, bak den andre bare vanlige hyller. Over hvelvdøra er det montert en stråleovn, ei varmeskinne med en gullfarget lettmetallskjerm som skulle få varmen til å strømme ned i rommet. Dette var vanlige varmekilder i baderom på den tida Hasselbakken ble ombygd til kontorbygning. Golvet er belagt med linoleum, en mørkerød variant med grå og kvit melering på kassakontordelen og en noe lysere variant av den samme beleggstypen på ekspedisjonskontordelen. I golvet foran hvelvdøra finner vi lemmen til den gamle matkjelleren (90 X 70 centimeter), også den med samme belegg som den omliggende golvflata. Fra denne lemmen går det ei trapp ned i kjelleren. Åpner man hvelvdøra, møter man først ei lettere dør av blikk på den andre sida av den 50 centimeter tjukke murveggen mellom kontorrommet og det rommet som ble bygd for oppbevaring av bedriftens kontantbeholdning og andre verdisaker. Fra denne veggen går det en 170 centimeter lang og cirka 100 centimeter bred trappepassasje ned til det nevnte rommet, hvor golvet ligger cirka 170 centimeter under golvet i kontorrommet. Det støpte rommet har ei grunnflate på 275 X 240 centimeter. Den innvendige takhøyden er 194 centimeter. Veggene er kvitkalkete og golvet er malt med samme mørkegrønne farge som den vi finner på dørene og i trappa. I hjørnet på nordsida av trappenedgangen står et pengeskap av stål, 80 centimeter bredt, 70 centimeter djupt og 116 centimeter høyt (alt utvendige mål). Skapet er levert av firmaet A/S A. P. Foss i Kristiania, muligens etter at Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk ble rammet av et innbrudd omkring 1920. Skapet står på en 65 centimeter høy sokkel av tre, som later til å være spesialprodusert for formålet. Pengeskapet må være heist ned i rommet før det fikk påstøpt tak av armert betong. Bortsett fra pengeskapet har ikke rommet annet interiør enn trereoler langs de to lengste veggflatene. Klimaet i rommet er åpenbart vel fuktig, noe som også kan leses av fuktutfellinger nederst på veggflatene og på golvet, samt rustangrep på pengeskapet. Spisestuerommet har ei innvendig grunnflate på 470 X 490 centimeter. Taket er kledd med glattpanel, striebelagt og malt, slik det var vanlig tidlig på 1900-tallet. Nåværende farge er kremgul. Veggene har brystningspanel i 160 centimeters høyde over golvet. Forpanelet består av et rammeverk av tre med profilert belistning mot topplista, som også har innfelte, profilerte knekter, og mot en serie rekangulære, striebetrukne speil. Den nedre speilrekka er vertikalt orientert, den øvre horisontalt. På de horisontale speilene har Oleane Torp, bestyrerens kone, malt en serie silhuettmotiver – lekende barn og kjæledyr – i svart mot lys bakgrunn. Sønnen Kåre Håvard Torp fortalte at mora var meget dyktig til å male og tegne, men at akkurat dette ikke var «selvstendige arbeider», men noe hun hadde kopiert etter trykte forbilder. Over forpanelet er de glatte veggflatene belagt med en lys tapet med diskret parallellogrammønster med en stilisert rosett i midten. Tapetet antas å være yngre, muligens fra ombygginga i slutten av 1950-åra. På veggen mot gangen, hvor det er pipe og brannmur, er det olassert en vedkamin av støpejern, delvis kledd og overdekt med skiferplater. Også denne varmekilden antas å være noe nytt som kom inn i rommet etter at funksjonen som bestyrerbolig opphørte. To termistatstyrte elektriske panelovner er åpenbart et utslag av museets behov for å ha en jevn minimumstemperatur i den ubebodde bygningen vinterstid. Den opprinnelige speildøra mot gangen er intakt, og ei smal speildør som montert som en forbindelse til kontoret er utført i samme formspråk. Der hvor den opprinnelige døra til bestyrerfamiliens kjøkken var er det innsatt to glassdører mot et bakenforliggende hylleskap – antakelig for dekketøy. Mot stuerommet har det muligens vært ei dobbeltdør en gang, men her er det ikke lenger noe stengsel overhodet. Golvet i spisestua er av slipte og lakkerte furubord. Stuerommet har ei innvendig grunnflate på 660 X 606 centimeter. Taket har glattpanel som er belagt med strie og kvitmalt. Bortsett fra dette, taklistene og geriktene rundt dørene, later alle overflater i dette rommet ellers til å være nye, det meste sannsynligvis fra museets oppussing i …. -åra. Veggtapetene er gråkvite, stripete og har et relieffmønster med girlandere, ovaler med rosetter og vaser som det også er blomster i. Døråpningen mot spisestua mangler, som nevnt, dørblader. Mot siderommet i sør, som de siste åra fabrikken eksisterte var kontor, er det ei forholdsvis bred foldedør av rødt kunstlær med rutetekstur. Den dobbelte verandadøra er også ny, men den er «historisert» ved hjelp av innvendig belistning som gir illusjon av at det er ei speildør. Golvbordene er muligens de originale, men golvet er slipt og lakkert slik det var moderne i etterkrigstida. Stuerommet skal opprinnelig ha hatt en diger vedovn fra Aadals Brug. Da Hasselbakken ble kontorbygning ble sannsynligvis dette rommet brukt som representasjonsrom, og ovnen ble fjernet til fordel for en peis, murt i en kvartsirkel mot sørøstveggen, og med ei snaut 70 centimeter bred nisje for ved på baksida (mot gangveggen). I rommet i det sørøstre hjørnet, der det både har vært spisestue, soverom og kontor, later det til at det opprinnelige, glattpanelte, stiebelagte og malte taket er bevart. De staffpanelte veggene er også opprinnelige, og det samme gjelder belistningen rundt døråpninger og vinduer, samt speildøra mot gangen. Det slipte og lakkerte furugolvet er antakelig fra nyere tid. Rommet har en etasjeovn med art noveau-preg merket «BIØRN». Etter at museet overtok bygningen besørges imidlertid opvarminga av to elektriske panelovner som er plassert nederst på sørøstre langvegg. I annen etasje er det en 375 centimeter bred og 560 centimeter lang gang, hvorav trappeoppgangen fra første etasje legger beslag på 130 X 290 centimeter mot sørveggen. Trappenedgangen er skjermet med et rekkverk med dreide stolper og sprosser, som dem vi finner i trappegelenderet nedenfor. I gangen i 2. etasje er så vel taket som veggene kledd med staffpanel, veggene dels med liggende, dels stående panel. Taket er kvitmalt, veggene gule. På sørveggen, ved døra mot det som nå er møte- og konferanserom, er det et veggfast skap, også det utført i staffpanel. Det nevnte møte- og konferanserommet har ei gulbrun finerdør, som antakelig bli innsatt i forbindelse med at bygningen ble ombygd til kontorformål i slutten av 1950-åra. Ellers er speildørene til loftet, toalettet, kjøkkenet og de tre rommene langs bygningens vestre langvegg intakte. De er nå kvitmalte. Møte- og konferanserommet, som har ei grunnflate på 810 X 605 centimeter, var opprinnelig to soverom, I forbindelse med ombygginga til kontorformål ble vegen mellom dem – som gikk ved pipa – fjernet. Nåværende overflater er antakelig fra denne perioden. Dette gjelder i hvert fall de kvadratiske, perforerte fiberplatene med innfelt lysrørarmatur i taket, sannsynligvis også de 60 centimeter brede fiberplatene med falsete skjøter på veggene, og muligens det slipte og lakkerte furugolvet. Taket er kvitmalt, veggene er gråkvite og golvet er innsatt med gulnet klarlakk. I det sørvestre hjørnet av huset er det et tidligere soverom, der hovedvolumet har ei grunnflate på 707 X 252 centimeter, men hvor det i tillegg er en slags gang med areal 250 X 83 centimeter fra den større gangen hvor trappa kommer opp, På begge sider av den nevnte passasjen ser vi gjenkabbete døråpninger. Rommet har staffpanel i taket og liggende staffpanel på de innvendige veggene, men stående faspanel på ytterveggene. Taket er gråkvitt, og denne fargen er brukt på vinduskarmer og gerikter også. Veggene er blå. I det nordvestre hjørnet av rommet aner vi i taket spor etter et stort, veggfast skap, antakelig et klesskap. Da museet overtok bygningen var alle spor etter soveromsfunksjoner borte. I stedet var det montert en 50 centimeter bred arbeidsbenk under vinduene på vestveggen. Ellers var det oppsatt trereoler langs veggene. Dette skyldes at det ble utført en del laboratoriearbeid her. I hyllene står det fortsatt en del materiale fra denne virksomheten, blandet med avlagt kontormateriell både fra fabrikkens og museets tid. Det midtre rommet mot bygningens vestre langvegg har ei grunnflate på 510 X 273 centimeter. Taket, som skråner mot rommets langvegger (vinkelrett på husets lengde-. og møneretning), er kledd med staffpanel, som er kvitmalt. Den nedre delen av veggene (123 centimeter fra golvet og opp) er kledd med grønnmalte plater. Ovenfor er veggene tapetsert med tapet der motivene er barn som leker. Det er lenge siden dette rommet har vært barnerom. Nå tjener det som lager for materiell fra museet, muligens også fra Ådalsbruk framlag. Det nordvestre soverommet har ei grunnflate på 500 X 390 centimeter. Her er så vel vegger som tak kledd med faspanel. Taket er kvitmalte, noe som også gjelder vinduskarmer med gerikter, mens veggene gulbrune. I østveggen der det to kvitmalte skapdører. Golvet er belagt med et gråblått vinylbelegg. Dette var opprinnelig et soverom. I dag er rommet innredet for trykking av grafiske elevarbeider på handlagd papir. Sentralt mot husets nordgavl er det innredet et moderne kjøkken med kvitmalte plater i taket og på veggene, og med et rutete, korkimiterende belegg på golvet. Kjøkkenet har oppvaskbenk med 1960-tallspreg, skap med 1990-tallspreg samt komfyr og oppvaskmaskin av nyere dato. Ved siden av kjøkkenet er det et toalett med grunnflata 140 X 90 centimeter, også det med veggkledning og utstyr fra slutten av 1900-tallet. Ved siden av toalettet, mot sørøstre langvegg er det en snaut 140 centimeter bred gang med trapp til loftet. Gangens tak og yttervegger er kledd med faspanel, innerveggen med vertikal staffpanel. Taket er kvitmalt, veggene grønne, golvet og trappa brune. Loftet er åpent, under taket, som bæres av 16 sperrepar, støttet av «stoler» (horisontale støttebjeker) på begge sider. Langs den vestre langveggen er det fra stolen på loftet og cirka 135 centimeter innover mot loftets sentralakse, innkledd tre cirka 135 centimeter brede lagerrom med enkle bordvegger. Også i gavlene er det enkle bordvegger med et innvendig papplag, som antakelig skulle ta av for noe av trekken, i den grad det ble oppfattet som nødvendig. Etter at Hasselbakken ble kontorbygning har loftet åpenbart i hovedsak vært brukt som oppbevaringssted for papirprøver og etiketter, samt en del gamle trykksaker og arkivalia av mindre viktighet. Det er kjeller under mesteparten av bygningen, i hovedsak omgitt av tjukke, kvitkalkete gråsteinsmurer, men i den søndre enden er det brukt pusset tegl. Kjellerrommet under kjøkkenet måler 295 X 320 centimeter, mens rommet under gangen måler 395 X 315. De to nevnte rommene er bare adskilt av en enkel bordvegg som er sementpusset på den ene sida (rommet under gangen). Takhøyden er kun ca. 170 centimeter. Begge rommene har antakelig vært husholdningskjellere. Rommet under gangen inneholder i tillegg en varmtvannsbereder og ei pipe med feieluke. Mellom sistnevnte rom og den ytre delen av kjelleren – under den delen av huset som ble tilbygd i 1899-1900 – er det en 115 centimeter tjukk gråsteinsmur med døråpning. Her trappes golvnivået 50-60 centimeter ned, og takhøyden er på 225 centimeter. Også her er det to rom, atskilt av en enkel bordvegg med staffpanel, en paneltype som også er brukt i taket. Disse rommene skal ha hatt bryggerhusfunksjon, noe det er få spor etter i dag. Det ene bryggerhusrommet har labankdør som har gitt utgangsmulighet på gavlen mot Svartelva. Samtlige kjellerrom har sementgolv, og i det ene bryggerhusrommet (det med utgangsdør) later det til at golvet er forholdsvis nytt.
    Photo: Nordbakken, Anders / Anno Norsk skogmuseum

Våningshus

About the object

  • about
  • IdentifierSJF-B.0053
  • Object typeVåningshusBestyrerboligKontorbygning
  • LocalityHasselbakken, Klevfos industrimuseum, 2345 Ådalsbruk
  • Current placementNorge Hedmark Løten Ådalsbruk Klevfos Industrimuseum 2345 Ådalsbruk gnr/bnr 222/83
  • Indexing termBoliger Administrasjon kontor
  • Type Building
  • Other information
  • Status of buildingOppført
  • Lengde1450.0 cm
  • Bredde1120.0 cm
  • ProtectionKulturminne, listeført objekt
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF-B.0053
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedJune 24, 2014
  • Date updatedApril 13, 2023
  • DIMU-CODE011054113676
  • UUIDeae5c89d-d8fb-4b1c-91cd-3a1fc693525c
  • Tags

There are 294 results for «Administrasjon» in Anno Norsk skogmuseum:

Glomma fellesfløtingsforenings eiendom Breidablikk i Åsnes i

Glomma fellesfløtingsforenings eiendom Breidablikk i Åsnes i Solø...

1 picture

Anno Norsk skogmuseum
Glomma fellesfløtingsforenings eiendom Breidablikk i Åsnes i

Glomma fellesfløtingsforenings eiendom Breidablikk i Åsnes i Solø...

1 picture

Anno Norsk skogmuseum
Glomma fellesfløtingsforenings eiendom Breidablikk i Åsnes i

Glomma fellesfløtingsforenings eiendom Breidablikk i Åsnes i Solø...

1 picture

Anno Norsk skogmuseum
Direksjonsbefaring på Haldammen i Våler, Hedmark, i mai 1934

Direksjonsbefaring på Haldammen i Våler, Hedmark, i mai 1934. Bil...

1 picture

Anno Norsk skogmuseum
Den nyoppførte mannskaps- og kontorbrakka ved Sørlistøa, der

Johannesen, Johs.

Den nyoppførte mannskaps- og k...

1 picture

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to