aboutBygningen er ca. 5 meter lang og 3 meter bred og er i en etasje og står på en gråsteinsmur, innvendig badstuovn er også bygd av vanlig gråstein. Bygningen er en rekonstruksjon.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Tømmerkasse i rundlaftet gran og furu, plassert på gråsteinsmur. Taket er tekt med torv. Bygningen er ca. 5 meter lang (med svala) og 3,5 meter bred og er i en etasje. Innvendig er det en oppmurt badstuovn i gråstein, samt to benker montert til vegg på hver langside. Golvet er belagt med skiferheller. Utseendemessig er bygningen lav med ei lav inngangsdør. Sval i hele front av bygning.
Da bygningen ble flyttet i 1980, til der den står i dag, ble den grundig renovert. Sitat fra møtereferat 1980: «Rotne stokker utskiftet, samt takbord og torvholdstokk. Eternittplater utskiftet med grunnmursplast. Ny torv. Innredet med benker, badstueovn og skiferheller på gulv». Sånn sett kan bygningen sies å være en rekonstruksjon av opprinnelig bygning, det er kun de tre øverste stokkene, samt døra som er original.
Other information
Badstuer med innretninger for dampbad var vanlige i middelalderen, men de vart mer og mer sjeldne på 15-1600-tallet. På 1800-tallet forekom de bare sporadisk i Norge, men badstukulturen har holdt seg i Finland. Her i landet kunne badstua av og til få en ny funksjon som tørkhus.
I middelalderen var det vanlig at kvinner og menn bada sammen. En grunn til at badstuene forsvant var kirkelig motstand mot dette, i tillegg er det vanlig å meine at spredninga av syfilis fra 1500-tallet har spilt en rolle
Status of buildingOppført
Høyde2.35 m
Høydehøyde ved raft1.35 m
Bredde3.5 m
Lengde4.8 m
Levels1
Original functionBolig/bosetning
FunctionFritid/kultur
Current collectionStikelstad nasjonale kultursenter AS
Badstua kommer opprinnelig fra gården Åkran (gnr. 188) i Helgådal, Verdal. Iflg tradisjon skal bygningen være fra 1700-1750. Gården ble antagelig ryddet tidlig på 1600-tallet. Derfra var den først krongods, Domkirkens gods, så var det Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold som eide gården, sammen med flere andre gårder i Vuku. Den ble så i denne slekts eie, kalt det Hagenske eller Vuku jordegods, som siden gikk inn i Verdalsgodset, til Verdal kommune solgte gården i 1922 til Jon Olaussen Ågesen som ble g.m. datter på gården Ingeborg Anna Eliasdatter.
Gården hadde mange brukere opp igjennom tiden, og ettersom dateringen på badstua er noe usikker, er det vanskelig å si med sikkerhet hvem som bygde badstua.
Ca. 1955-56 er det stesønn av Jon og Ingeborg Anna (g. 1 gang med Martin Åkran, som var far til Einar) Einar Åkran som er gårdbruker på Åkran. Det var han som ga bygningen til Verdal museum i 1957. Iflg arkivalia ved museet, så ser det ut til at bygningen første gang ble reist ved Verdal museum i 1964, på tomt tilhørende Stiklestadnemnda. Først i 1980 fikk badstua den plasseringen den har i dag.
Produksjon: 1700 - 1750
(Antatt)
Datering noe usikker, så det er ukjent hvem som opprinnelig satte opp bygningen
Eier ved overtakelse av museet i 1957. Badstue blir første gang i ett møtereferat i 1956: «han nemnde og at det på Åkran var ei gamal badstove som burde takast vare på».
Iflg eldre registreringskort er bygningen oppsatt ved Verdal museet i 1964. Da plassert på Stiklestadnemndas grunn (det siste sitat fra møtereferat i 1980).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».