• Photo: Arne Håkon Thomassen (Opphavsrett)
  • Photo: Arne Håkon Thomassen (Opphavsrett)
  • Photo: Arne Håkon Thomassen (Opphavsrett)
  • Photo: Arne Håkon Thomassen (Opphavsrett)

Den samiske husmannsplassen Kjelvik

Nesten helt inne i Leirfjorden, på fjordens sørlige side, ligger den samiske husmannsplassen Kjelvik. Den ligger ca 300 m.o.h., og fra sjøen går det en cirka 1,5 kilometer lang sti som fører frem til husmannsplassen.

Samene som har bodd på Kjelvik har livnært seg som fiskebønder, men tidvis har husholdningen vært nært knyttet til reindriften. I motsetning til dette har samene ofte blitt beskrevet som knyttet til utelukkende én næring; enten har de vært sett på som reindriftssamer eller som fiskerbønder. Skriftlige kilder vitner også om at Kjelvik har vært en husmannsplass med relativt romslig økonomi.

De som bodde på denne husmannsplassen, husmenn, betalte en årlig avgift i leie. De eldste skriftlige kilder vi har om Kjelvik er fra 1747 da en person ved navn ”Fin Erik” er oppført som fadder til et barn. Betegnelsen ”Fin” viser til samisk opphav. Den neste brukeren på husmannsplassen var Lars Larsen, han var same fra traktene ved Jokkmokk i Sverige. Sønnen Lars overtok gården rundt 1850, og det var Lars’ etterkommere som driftet gården helt frem til våre dager. Folket på Kjelvik var viden kjent for å være driftig; mannfolkene rodde fiske på Lofoten og på Finnmarka, de var ivrige jegere, og holdt utmarka i hevd ved både tømmerhogst og fløting. Kvinnfolkene sydde og hadde ansvar for hus- og fjøsstell, samtidig som de nyttet seg av innmarka bl.a. til korndyrking.

I dag tenker vi gjerne at husmenn levde i armod og elendighet, men i en opptegnelse fra Kjelvik i 1865 heter det at det var 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter, 15 reinsdyr og 1 hest på husmannsplassen. I tillegg til at dette er en uvanlig stor buskap til husmannsplass å være, er det særs interessant at reinsdyr er listeført sammen med den øvrige buskapen. Reinsdyr ble nyttet ikke bare til transport som kjørerein med pulk, men trolig også til melking og andre produkter som kjøtt, sko, klær m.m.. I 1875 var det 4 reinsdyr tilbake, og frem mot århundreskiftet var folket på Kjelvik blitt utelukkende fiskerbønder. Den siste beboeren på husmannsplassen Kjelvik døde i 1967.

Den samiske husmannsplassen Kjelvik ble i 2008 foreslått som ett av landets 20 utvalgte kulturlandskap, og er også Sørfold kommunes bidrag til formidlings-prosjektet ”Fotefar mot nord”. Bygningene på Kjelvik består av stue, fjøs, eldhus, smie og et patihus – her oppbevarte man kjøtt og fisk. Nede ved sjøen finnes tufter etter naust og sjøhus.

I dag, beliggende et steinkast fra E6, driftes husene på Kjelvik av Salten museum i samarbeid med Sørfold kommune. Hver sommer er det guiding og aktivitet på husmannsplassen Kjelvik med opptil 1000 besøkende. De gamle husene tas i bruk: det kjernes smør, det farges garn, det smies, i eldhuset bakes det lefse, og rømmegrøten smaker ekstra godt når man kan sitte en godværsdag og tenke seg tilbake til en tid både lik og ulik vår egen med hårde tak, sene kvelder, og nevenyttige hender.
 

Om forfatteren:
Arne Håkon Thomassen (f. 1968) er arkeolog og seniorrådgiver i Sametinget, Avdeling for rettigheter, næring og miljø.

Share to