Det mest rørende jeg kom over, er et brev fra Sør-Afrika (Natal) som min tante Ericka skrev som ni-åring hjem til sin tante i Arendal. Brevet har farge av at hun gikk på engelsk skole, idet hun blander inn engelske ord og uttrykk på en sjarmerende måte, og gir et utrolig innforlivet bilde av miljøet der nede.
Hos slekt i Natal
Foranledningen var at hennes far, som var skipper på Arendals-skute, var blitt syk og hadde søkt tilflukt i Natal hos sin søster og svoger, som virket som misjonærer i ”Zululand”. Klimaet der skulle være godt for ham og hans sykdom. Snart kom hele familien etter, og alle bodde der en periode i 1890-årene. Ericka forteller om sine opplevelser sammen med sin yngre søster Cissi (min mor), og om forberedelsene til sin hjemreise for å begynne på skolen hjemme i Arendal.
Jeg vil gjerne dele brevet med dere, samt en del av det i faksimile og det unike fotografiet tatt ombord i skipet som brakte henne hjem til Norge.
Kjære tante!
Nu er vi kommet ned til Durban. Vi kjørte først i oxevogn helt ifra Nondweni til Dundee, og vi sov i tre nætter i oxevognen og da vi kom til Dundee, saa kom vi et par minutter for sent for trenet saa vi maatte vente helt til kl. 4 om eftermiddagen, saa gikk vi med jernbanen og sov i den hele natten, og da vi kom til stoppested om natten saa fikk vi kage at spise og te, og da laa jeg og Cisi og sov og Cisi var saa søvnig at hun ikke kunne holde øinene aabne, saa kom vi til Durban at 1 o’clock om eftermiddagen, saa var onkel og fru Mayer nede på stationen. Nu er jeg nesten hver dag ombord i onkels skjib, og en gang kjørte jeg med en kafer helt fra Point og til byen bare onkel og mig, du kan tro det var morsomt, men en gang kjørte Cisi og jeg ganske alene med trammen ifra der som jeg bor og til Point og saa gikk vi om bord til onkel på skjibet og var hos ham og spiste middag med papa og mama. Nu har mama førstens faatt tøiet fra Mrs. Golt og skoene var altfor store til mig, derfor skal vi bytte dem igjen, men nu skal onkel Alfred snart reise.
Her er to norske smaapiger som bor i huset ved siden av Mayer, men de gaar paa skolen helt ifra kl. 9 til kl. 3 om eftermiddagen, men saa gaar de ikke paa skolen om lørdagen. Saa da læger vi alle mulige slags læger, bygger hus av stokker og løv. Og saa læger vi inne i dem, og saa læger vi round-and-round the village osv. og en anden English læg, I wrote a letter og bro bro brille og skjære skjære havre og mange flere.
Men du kan tro jeg er glad fordi jeg skal være med Sørensen hjem igjen, og i dag skal vi om bord i skjibet. Souvenir kom i gaar, du kan tro vi spiste en mængde bananer på reisen. Mama har kjøbt en liten dukke for Cisi - Three pence. Du kan tro her er en lang sandstrand som vi nesten hver dag gaar og leger paa, og en dag tog vi af oss strømper og sko og vasset i vandet, bare jeg og Cisi. Egelands smaa piger gjorde det ikke, for di var ikke med på beachen den dag, for di var paa skolen hele dagen til klokken tre. Nu skal Onkel snart reise for han er kommet helt ude vandet nu saa vi kan ikke komme ombord til ham. I dag er det reinveir saa vi kan ikke gaa ud, men maa sidde inne hele dagen. Men mange takk for det pene kortet som du sente mig og Cisi, i gaar var jeg om bord på IONA hele dagen, og vi rodde i baaden, men saa gav onkel mig et fiskesnøre som jeg skulle fiske med, men jeg fikk ingen, ikke en eneste en, og onkel fikk bare en eneste liden en som han brugte at have på krogen.
Hils alle kjente ifra mig, kjære tante
Ericka Lunøe
Hjemme i Arendal igjen
Ericka kom hjem til Arendal og begynte på folkeskolen der. Hun tok examen artium i 1906 som en av de første kvinner i Arendal, og tok deretter lærerskolen på Notodden. Hun var lærerinne i sin hjemby det meste av sitt yrkesaktive liv, døde i 1969 og er gravlagt på Barbu kirkegård.
Denne fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Lenke til mer informasjon om dette øverst i høyre spalte.