Til å begynne med ble alt tømmeret fraktet til Valmen (utløpet av Osensjøen) for selgers regning. Der ble det tatt imot og merket av kjøperne, før det ble fløtet nedover de ville strykene i Søre Osa og videre ut i Rena og Glomma. I senere tid overtok Glomma Fellesfløtingsforening ansvaret for hele fløtinga i Osensjøen og bivassdragene.
Osensjøen er nesten tre mil lang. Fløtinga ble derfor både arbeidskrevende og tidkrevende. I den første tiden ble tømmeret samlet i flak på noen få tylfter (en tylft = 12 stokker) og trukket med handmakt langs land eller med robåt over sjøen. Når vinden var gunstig, kunne den også utnyttes under transporten. Senere ble tømmeret samlet i ringbommer og trukket ved hjelp av store flåter med gangspill.
Fra 1914 ble ringbommene slept over sjøen med dampbåten D/S Trysilknut. Båten kunne ta med seg ringbommer på opp til 2000 tylfter når det var gode vindforhold. Spillflåtene var fortsatt i bruk i mange år. De ble da vesentlig brukt til å trekke tømmerbommene ut fra land over grunnene der Trysilknut ikke kunne gå. I slutten av 1930-åra ble spillflåtene erstattet av motordrevne varpebåter av jern.
Historie lagt inn av Norsk Skogmuseum