Midt i matfatet med skreimølja: Et til du skjemmes!

Vi som befinner oss i kategorien slukhalser når det gjelder skreimølje, ser frem til de fete typene i avisen som forkynner starten på at han, skreien, er på tur mot land. Da gleder hjertet, magen og tunga seg ekstra til den første smaken av fersk fisk, lever og rogn. 

Når jeg tenker meg om, er det ikke den enkelte ingrediensen som er så spesiell. Det er kombinasjon av fisken, levra og rogna. For meg er pepper på toppen saliggjørende. Andre sverger til tyttebær eller annet. Flatbrød er en viktig følgesvenn. Pappa dyttet alltid flatbrød i levergryta til oss. Det syntes jeg som voksen ikke noe om.

Jeg har hatt den store glede av å meske meg med herligheten - den jeg har sett frem til i ukesvis. Noen ganger er det slik at opplevelsen er bedre enn drømmen om den. Slik var det visselig denne gangen. Jeg hadde forkynt høyt og tydelig på jobben at jeg skulle på skreimiddag og fått mange misunnelige kommentarer. Noen hadde sogar smakt sorten allerede og beskrev i saftige ordelag den nytelse det hadde medbrakt. Det var så munnen vassflaut av lengsel.

Fisken var kommet på kaia klokka 16. og klokka 18, presis var vi i ferd med å benke oss til. Den skivet seg, fisken, snøhvit og blank. Levren var godt rensket og svømte i sitt eget fett. Rogna var valgt ut med omhu, av kvalitetsbevisste fiskere. Jeg kjente andakten sige over bordet mens vi rensket både fisk og poteter.

Det er et gammelt ordtak som sier ; - et til du skjemmes, og det gjorde jeg. Eller rettere sagt, det var magemålet som satte en stopper for videre inntak. Jeg er sikker på at jeg alene spiste et halvt kilo ren fisk. Etter at jeg var mett, måtte jeg bare ha en liten smak til av herligheten. O, du salige tid hvor mett man blir av slike ferske delikatesser.
Jeg var salig mett i to døgn etterpå. Og det beste av alt er at etter et slikt måltid trenger en ikke å ha dårlig samvittighet for inntak av usunne kalorier. Hver eneste tugge var spekket med proteiner og vitaminer, og ikke minst olje som er viktig for oss her i mørketidslandet.

Om ikke tunga har kjent sorten i år, må du komme deg i aksjon. Mølje er bedre enn noe annet vi setter på bordet, her i nord, spør du meg.

Vi bor omentrent midt i matfatet, vi sitter på en fornybar gullgruve som har brødfødt nordlendingen i mer enn tusen år. Det er lange tradisjoner å koste på seg en skreimølje i vinterhalvåret. La oss verne om disse verdiene.

God middag og velsignet middagskvil etterpå.