• Photo: Ida Catherine Bjørnnes (Opphavsrett)
  • Photo: Ida Catherine Bjørnnes (Opphavsrett)
  • Photo: Aas-Jakobsen - leder for bru (Opphavsrett)
  • Photo: Ida Catherine Bjørnnes (Opphavsrett)
  • Photo: Kristin Atladottir og Ida Catherine Bjørnnes (Opphavsrett)

Hva er Nordens Paris uten Tromsøbrua?

Generell informasjon om Tromsøbrua

Tromsøbrua ble laget i tidsrommet mellom 1958 og 1960. Mens brua ble laget skjedde det ulykker, der noen av byggerne falt i Tromsøysundet.

Tromsøbrua er 1036 meter lang, midtspennet er 36 meter høyt, totalbredden er 8,3 meter og brua tåler vekten av 50 tonn. Den har også to meget nyttige gang- og sykkelveier på begge sider.

Brua er tegnet av Erling Viksjø, og var den første frittframbyggbrua som ble bygget i Norge. Tromsøbrua består av plasstøpt dekke i betong, med slanke pilarer i lett betong. Den har nyvinninger i norsk arkitektur og norsk byggeteknikk. Bredden og høyden på båtene er avhengig av bredden og høyden på Tromsøbrua.


Hvorfor ble brua bygget?

Alt begynte en dag Erling Kjeldsen gikk en tur ved kaia i Tromsø og så på ferga som fraktet folk over Tromsøysundet på den tiden. Han mente det gikk arbeidskraft tapt ved at det tok altfor lang tid for folk å komme seg over sundet, og etter å ha undersøkt litt kunne han til slutt, med klare tall, vise hva fergetrafikken kostet byen i tapt arbeidstid.

Kjeldsen prøvde å finne en løsning for å minske den økende trafikken i Tromsø, så dermed kom han opp med idéen om brua. Dette var en idé folk i årevis hadde slått fra seg og ikke våget å håpe på, men Kjeldsen hadde en viljestyrke han senere ble kjent for.

Han dannet derfor ”Tromsø med Omegns bruforening” i 1951 med 13 andre som også brant for denne idéen, og i løpet av tre år hadde de klart å skrape sammen 56 000 kr. Det kjente konsulentfirmaet Aas-Jakobsen i Tromsø deltok i byggingen.


Hvordan gikk det å bygge brua?

Bygginga av brua varte fra 1958 til 1960, og var delt inn i tre plan: Ett i lufta, ett på vannet og ett under havbunnen - hvor det var lett at det oppsto komplikasjoner. Heldigvis gjorde dykkerne en utmerket jobb. Dette var ikke et risikofritt arbeid, og ofte måtte snekkerne jobbe 40 meter i lufta over vannet.

Noen få ulykker skjedde under arbeidet og to arbeidere døde under prosessen - begge fra drukning i den strie strømmen. Da den første drukningsulykken skjedde, ble det delt ut redningsvester til arbeiderne, men det forhindret likevel ikke det neste dødsfallet.

Brua ble bygget på en helt spesiell måte, nemlig at man startet med tårnet på midten for deretter å bygge utover. På den tida var den Nord-Europas lengste bro i armert betong, og Kjeldsen fikk av folket kallenavnet ”bru-Kjeldsen”, som står på statuen utenfor tinghuset. Han mottok en god del respekt for sitt arbeid.

Når brua kom:

15. mars ble Tromsøbrua tatt i bruk, og 31. mars tok ferga sin siste tur over Tromsøysundet. Den aller første tiden måtte bilførere og til og med fotgjengere betale bompenger for å krysse brua, men i 1970 ble dette sløyfet.

Brua var ingen verdenssensasjon, men ble likevel omtalt som en av de mest elegante og vellykte bruene på våre breddegrader, og den hadde stor betydning for utviklingen av byen. Den har siden, sammen med Ishavskatedralen og Tromsdalstinden, vært et motiv som er karakteristisk for Tromsø.

Om mannen som designet brua:

Erling Viksjø ble født 4.juli 1910 i Trondheim, og døde 2. Desember 1971 i Oslo. Han er en norsk arkitekt som er kjent for en rekke signalbygg. Erling var en av de viktigste og mest brukte arkitektene i 1950 – og 1960 – årene. Han var tidlig opptatt av å utvikle en byggemetode i betong. Erling Viksjø fikk Sundts premie for Tromsøbrua i 1963.

Hvorfor er det gitter langs gjerdet på brua?

Anti-selvmordsgjerde på Tromsøbrua:

I 2005 ble det satt opp et anti-selvmordsgjerde på brua i Tromsø, nettopp fordi dette var en av de aller mest utsatte stedene for selvmordsforsøk i Norge.

Dette gjerdet har i ettertid hatt en meget positiv effekt, da det har vært en kraftig nedgang i selvmordsforsøk etter monteringen.

De fleste selvmordsforsøkene har, ifølge politiet, skjedd spontant. Det vil si at handlingen ikke var nøye planlagt, og man kan legge til at selvmordskandidaten ofte har befunnet seg i en beruset tilstand.

Selv om selvmordsforsøk fortsatt oppstår, har politiet og andre hjelpeorganisasjoner bedre forutsetninger for å hjelpe selvmordskandidaten – dette fordi gjerdet gjør det vanskeligere å klatre over, i tillegg til at det tar lengre tid. Forhåpentligvis så lang tid at politiet rekker å forhindre selvmordsforsøket.

Med tiden har brua blitt en meget ettertraktet turistattraksjon, og det er det første man ser når man kommer inn til Tromsø. Et av symbolene på Nordens Paris.

Share to