• Photo: Gerd Ninni Solum (Opphavsrett)
  • Photo: Gerd Ninni Solum (Opphavsrett)
  • Photo: Gerd Ninni Solum (Opphavsrett)
  • Photo: Gerd Ninni Solum (Opphavsrett)
  • Photo: Gerd Ninni Solum (Opphavsrett)
  • Photo: Digitalarkivet - ministerialbok fra Eidsberg (Opphavsrett)
  • Photo: Bildet henger iEidsberg menighetskontor, foto:Rolf Ertkjern Lende (Opphavsrett)

Bestemor fra landet

Bakgrunn for en slektsgranskers oppdrag på 1960-tallet og den mottakelsen løsningen på gåten ble møtt med.

 

Hvor kom bestemor fra?
En familiehemmelighet: "Hun kom fra landet."
Det var noe snakk om en forbindelse til Skedsmo??

Hun kom til Christiania som husholderske til en velstående handelsborger. Han hørte til de kondisjonerte i hovedstaden. Han var derfor en meget modig mann, da han trosset tabuet, å gifte seg under sin stand - med sin husholderske. De fikk 10 barn sammen.
En av sønnene til bestemor etablerte seg som direktør for en filthattbabrikk i Stockholm. Han var gift med en datter av Hatteholm i Christiania. Deres hus var fullt av flotte møbler og stuer på rekke og rad. - Hvordan var det der hans mor kom fra?
De fikk fem barn som vokste opp med barnepiker og stort tjenerskap. Pikene fikk opplæring i hjemmet av lærere og håndverkere. Guttene gikk på internatskole og gjorde det godt på sine felt. De giftet seg alle med ærverdige borgere.
Gerda, min famor, ble gift med en nordmann fra Christiania. Han hadde odel til en gård i Eidsberg. Familien flyttet dit i 1925. Derfra var det fin utsikt ned mot kirken og gårdene i vest.
Hun fikk ofte besøk av søsknene. På 1960-tallet begynte brødrene, som kjente til sin farfars aner, å spekulere: "Hvor kom egentlig bestemor fra?" Pensjonert prost Hedem ble forespurt om å finne svaret.

Arveoppgjøret etter bestefaren viste at en ukjent person også var tilgodesett. Dette var datteren som hans kone hadde med seg da hun startet som husholderske. Ved hjelp av hennes identitet førte veien videre til kirkebøkene i Eidsberg. Der kom det fram at bestemor kom fra en liten gård eller husmannsplass vest for kirken.
Gerda var innflytter i bygda og snakket svensk hele livet. Hennes bestemor var fra Eidsberg, fra en gård som hadde ligget nede på den sletta som hun hadde skuet utover så mang en gang! Hun var plutselig blitt en av bygdas egne innbyggere.
Brødrene hennes synes det var flott at gåten ble løst og ville dele på utgiftene til presten, men søsteren, skipsrederfruen fra Stockholm, skrek: "Ne-he, jag betalar inte, men jeg skulle ville betale hela belåppet ensam för att sleppa å få veta att min saliga farmor var en torparetös med ett lösbarn!"

Etterskrift
Historien bekrefter det svært mange slektsgranskere har funnet ut gjennom sine nitidige arbeider med kirkebøker, skifteoppgjør og lignende.
Dessuten var dette mitt første møte med slektsgransking. Det skapte en nysgjerrighet i meg som barn til å lese og studere navnene som ble skrevet i den store familiebibelen.
 

Denne fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Lenke til mer informasjon om dette øverst i høyre spalte.

Share to