Bergmannsdrakten på Kongsberg

Bergmannsdrakten er et tradisjonsrikt plagg som ennå brukes til fest og opptog, men som har sin opprinnelse i en arbeidsdrakt. Bergmannsdrakten kjennes ikke i detalj fra Christian 4.s tid. Bilder fra Mellomeuropa viser middelalderdrakten, kittelen med hette. Den gjenfinnes på Kongsbergtegninger fra 1706. Drakten kan også ses på ovnsplater laget på Kongsberg i 1690-årene.
Vi har opplysninger om kitler sydd til fornemme besøkende. Da stattholderen, kansleren, overberghauptmannen og flere notabiliteter var på Kongsberg i 1643, ble det sydd seks "gruvekitler" av svart lerret. Til kongens og dronningens besøk i 1648 ble det sydd to "farkitler" av svart lerret, med "berghetter" av hvitt lerret, og dertil svart bånd. Hodeplagget ble senere en særegen bremløs hatt.
Den svarte fargen særpreger bergmannsdrakten. Et annet kjennetegn er det halvrunde "Arschleder" eller "rævskinn", festet til et belte, som bergmannen bar i gruva som beskyttelse mot fuktighet, kulde, møkk og slitasje. Rævskinnet ble et yrkessymbol, likesom "Schlägel und Eisen", talglampa og bergmannsstaven, "hakkelen", som til festbruk hørte sammen med drakten.
Fra Christian 7. og dronning Sophia Magdalenas besøk på Bergstaden i 1733 har vi en flott beskrivelse av hvordan bergmennene var kledd når de paraderte forbi kongens følge; Berg-Knaberne i sorte kitler med det saa kaldede Arsch-Lædder og hvide strømper, samt grønne Huer med Kongens Chifre…..
Overberghauptmann Joachim Andreas Stukenbrock har også laget flere maskintegninger hvor vi ser arbeidere med typiske bergmannsdrakter.
Berglege Rosted forteller rundt 1800, at Paa denne hans Vandring er han klædt i en kort grov Lerreds-Kittel eller Kofte med tilhørende Artslæder,…
Fra midten av 1800-tallet har vi også en fantastisk tegning av Johannes Flintoe som viser bergmenn i Kongens gruve på Kongsberg. Disse bærer den tradisjonelle bergmannsdrakten med kittel, kalott og rævskinn.
Et spørsmål som likevel melder seg, er om bergmannen/haueren virkelig brukte bergmannsdrakt i gruva, eller var den forbeholdt stigere og andre med høyere status i bergverkssamfunnet?
Hvis han ikke brukte en spesiell drakt, hvordan var han da kledd?
Fra 1870-årene har vi også fotografier av bergmenn med drakter. Disse fotografiene er utelukkende tatt hos fotografen, og kittelen er nå av fløyelsstoff. Senere fotografier fra gruvene viser at bergmennene er kledd i klær som også var vanlig blant arbeidsfolk ellers i samfunnet. Buksene ser ut til å ha fulgt "moten". På 1700- og begynnelsen av 1800-tallet bærer de knebukser, mens de mot slutten av 1800-tallet bærer lange bukser, gjerne hvite- og svartrutete. En eldre kvinne på Kongsberg fortalte at hennes mormor sydde hvite- og svartrutete bukser til gruvearbeiderne.
Senere fotografier viser også at de etter hvert tok i bruk dongeri.
Hodeplaggene viser store variasjoner, men etter hvert blir den typiske "sixpencen" mer og mer vanlig. Hjelm ble bare brukt unntaksvis de siste årene. Kongsberg Sølvverk ble nedlagt i 1958.