«Det var en gang ...». Mange fortellinger begynner slik, og slik kunne også min ha begynt, men jeg velger en litt annen vri på begynnelsen.
I min spede begynnelse som slektsforsker, - jeg tror det må ha vært i 1997 eller 98, hadde jeg logget meg inn på Digitalarkivet hvor jeg lette etter avdøde aner og deres etterkommere. Jeg oppdaget også at i et av de andre fora fantes likesinnede slektsforskere som strevde med de samme spørsmålene som jeg.
Den første kontakten
Under et slik seanse oppdaget jeg flere navn som var fra mitt nabolag, og et annet fra «nede i bygden» som vi sier i dagligtale. Teksten til denne etterlysningen var på engelsk, og det store spørsmålet for meg var: Ville jeg gjøre meg forståelig med mine kunnskaper? Jeg som gikk ut av folkeskolen i 1958 uten en eneste setning i engelskundervisning.
Jeg trykket på Ny mail-knappen og skrev en setning:
I’ll try to help you if I can , og trykket på: Send .
Det går 10 minutter, så kommer et svar. Noen få navn er ramset opp, flere fra Hessdalen og noen fra Myrgrenda i Ålen. Jeg prøver etter beste evne å besvare, men innser snart at jeg trenger undervisning i engelsk grammatikk, og en skolelærer fra Ålen stiller opp og hjelper meg over den verste kneika. Det første jeg går til anskaffelse av den neste uken, er en ordbok, og etter en del prøving og feiling gjør jeg meg forståelig på engelsk.
Familien i USA
I Libby Montana bor en pensjonist, krigsveteran fra WWII og enkemann, Odis Merlin Moholt som har ett brennende ønske: Han vil vite litt om slekta fra Ålen. Far til Odis, Ole er født på Testad i Ålen. En av bestefedrene er født på Kjerrengvoll, Klaus Halvorsen, bestemor Ragnhild er født i Myren. Daglig går det email over Atlanteren og jeg får tilbake nye spørsmål om slektskap, og bilder fra USA. Selv i dag 12 år senere kommer hilsener og bilder.
Overraskelsen kommer imidlertid våren 2002 i form av en invitasjon og billetter til USA med opphold hos Odis Merlin Moholt i Libby i 3 uker!
De første emigranter fra Ålen minnes
Neste vår, i 2003, er det på trappene en minnemarkering. Det har gått 150 år siden de første emigrantene reiste fra Ålen til USA. Tidlig på året i mars blir en invitasjon sendt og et 20-talls personer melder sin ankomst. Disse ankommer Ålen den 25. juni under ledelse av Melissa Kjome som har aner fra Kirkhus i Ålen. Minnemarkeringen skal foregå to dager senere så i mellomtiden blir gjestene innkvartert på Kjempeplassen og Killingdalen.
Fredag skal minnemarkeringen foregå, men før den er det gudstjeneste i Hessdalen kirke. Den er fylt til siste plass, og vel så det. Odis Moholt blir valgt til å legge ned blomster ved minnesteinen etter at ordfører Volden har holdt tale, på engelsk, - noe han mislikte sterkt.
Én måned senere døde Odis Moholt av hjertesvikt i forbindelse med brylluppsfeiringen til sitt barnebarn. I det triste er jeg glad for at han fikk oppleve å få besøke sine besteforeldres fødesteder.
Flere besøk
Selv i dag 7 år senere er det fortsatt forbindelse via e-mail og i form av besøk fra USA. Det kom et oldebarn og besøkte undertegnede i januar 2005. Hun gikk på skole i Italia og kommer tilbake i juni 2010 sammen med sine foreldre og sin tante og hennes familie, til sammen 10 stk. I september 2007 kom Joanne Moholt Gray og besøkte oss i en uke. Hun var her også under minnemarkeringen og kommer tilbake i mai 2010.
__________________________________________________________________
Denne fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Lenke til mer informasjon om dette øverst i høyre spalte.