Slekta fra Lesja
Hans Gunnarsen var født omtrent 1766 og vi vet en del om slekta hans. Faren, Gunnar Jørgensen kom fra Lesja der han hadde solgt, Flågåstad, en langt større gård enn Jenstad før han så kjøpte denne gården. Han var gift med Anne Endresdatter Haga som også kom fra en velholdt gård. Gunnar Jørgensen stammet fra Paul Hansen Olstad fra Vågå som også var en av stamfedrene til Bjørnstjerne Bjørnson. Hvorfor flyttet en driver på en velstående gård til en fjellgård i Sunndal? Meyer mener det kan være på grunn av dårlige naboforhold. Far til Gunnar var nemlig lensmann og skal ha gjort seg grundig upopulær i hjembygda. Kanskje var dette ett tilfelle av å arve forfedrenes synder. En bedre forklaring er nok at Gunnar Jørgenson så verdiene i skogen og vannkrafta på Jenstad. Han bygde i alle fall sag der. Slekta bor fremdeles på Jenstad i tillegg til at den har spredt seg med gifte mange andre steder i Sunndal.
Etterpurt mange steder utenfor Sunndal
Hans Gunnarsen trådte altså sine barnesko på Lesja, noe som fikk en del å si for den senere stilen på arbeidene hans. Han skal ha blitt påvirket av den vidgjetne Jacob Klugstad som laget mye av interiøret til Lesja kirke. Han er beskrevet som en munter og folkelig kar, men som sjelden bodde lengre tid på samme sted. ”Folkeregistrert” adresse var i Sunndalen, men han var nok ute på bestillingsverk i lengre perioder utenfor Sunndal. Nabodalene må ha oppdaget talentet til Hans Gunnarsen for det finnes arbeider av ham på Lesja, Dombås og Hedalen. Sannsynligvis også flere andre steder, blant annet på morsgården Haga. De fleste arbeidene vi har etter ham fra Sunndal er antagelig senere arbeider.
Kunstnerisk utvikkling
Man kan se en utvikling i stil fra et av de første skapene hans på Bellen i Lesja, til Haga og videre til Ørsundskapet. Johan Meyer spekulerer i om han også kan ha vært den som dekorerte den gamle stuebygningen i ”Inndalen” på Ålvundeidet som ble revet noen få år før Meyer utgvav bokverket om Fortids Kunst i Norges Bygder på slutten av -30 tallet.
Meyer beskriver stilen til Hans Gunnarsen som enklere en mange av hans samtidige. Samtidig benytter han seg av polykromi og kontrastering for å øke virkningen av den tilsynelatende enkle treskurden. Han var også en flink maler som kan ses på et skap fra Bellen. Sannsynligvis har det vært lignende fargerike figurer på Ørsundskapet som skar Mrs Cockran såpass i øynene at hun fikk motivene overmalt med eplegrenen vi ser i dag. Maleren av eplegrenen var Martinus Langsøy.
Etter hvert slo Hans Gunnarsen seg til ro i Sunndalen. Han var også smed og lagde blant annet dørklinker på Ørsund. Der tilbrakte han sine siste år boende hos brordatter Marit som giftet seg med ørsundbonden Tore Olsson. De siste verkene hans er preget av en roligere og mer avslappet form. Meyer beskriver hans kunstnerlige utvikkling som ”sinnets solglittrende bølgebrus med årene stilner av i efterdønningens rolige lysspill for med alderdommen å gli over i havblikkets sølvgrå toner.” På sine eldre dager ble han blind og døde i anselige 85 ½ års alder.
Takk til Erik Jenstad, for tilleggsopplysinger.