Amerikabesøk

Alle har vi vel slekt på det store amerikanske kontinentet; så er det også med meg. Fra den lille bygda Bø i Vesterålen reise min mors onkel, bestemor Sofies bror Leif Frydenlund til Amerikas land på 1920 tallet, altså noe senere enn den store folkeutvandringen. Leif bosatte seg i Vancover området. Han hadde norsk kone, Ragna fra Bremanger. Mor Sofie snakket ofte meg meg om broren i Amerikasland. Det var nesten andakt i stemmen hennes når hun snakket om han. Det kom av og til brev med rare frimerker og hilsner fra den andre siden av havet. Da ville mor Sofie være i fred og tenke over det broren skrev. Da jeg var 5 år var det stor spenning om sommeren;

Bud var kommet at onkel Leif og Ragna skulle komme på besøk. Å som jeg gledet meg til å se en ordentlig Amerikadame!!! Dette var i 1964- 65 , så verden var ikke så stor enda.
Mor Sofie var høytidsstemt da dagen endelig opprant: og der kom de. Onkel Leif lignet på mor, han. Iført grå frakk og nypussede sko, hvit skjorte, slips og hatt ankom han med et pust fra den store verden. Ragna hadde minkstola, og vakker hatt. Hun brukte briller og de hadde en sånn svung opp mot der bøylen startet som vi pleide å kalle for «amerikasvung». Det gjeveste med henne var at hun hadde RØD lebestift. Ikke hadde jeg sett voksne damer med lebestift før!!! Håret var tonet slik at det glitrer, og hun var vakker som et eventyr.
Best husket jeg at Ragna røkte; Det var også stort for en liten jente- Tenk at en bestemordame kunne røke- På sneipene var det merke etter den røde lebestiften. Jeg ser det for meg; Jeg rikket meg nok ikke langt unna bestemorhuset mens besøket var der, nei!!! Det var liksom noe stort og ufattelig. Mor Sofie hadde 5 søsken, og jeg tror nok besøket fra Canada var i anledning en bestemt dag, da de 6 søskenene møttes . Det skulle vise seg å bli for siste gang. Det var noe noe av den fornemmelen av høytid jeg fornemmet hos mor Sofie..

Hun visste hvor uendelig langt det var til andre siden av havet og at det kostet mer enn hun torde tenke på. Selv i min unge alder fornemmet jeg den sorgfullhet over at dette nok var siste gangen de skulle snakke sammen.

---- Mye vann har rent i havet siden onkel Leif besøkte mor Sofie. De er begge døde og borte, og nye generasjoner gror etter dem. I de senere år har jeg fått kontakt med Leifs barnebarn; Kontakten med slekten er gjenopprettet. Det er spennende å vite at vi har en hel liten familiegrein, som springer ut av samme kilde- og det på andre siden av havet.