Nord-norsk kunstmuseum
Vi hadde booket et slags intervju med Kristin på Nordnorsk kunstmuseum. Vi hadde forberett noen spørsmål, der vi blant annet ønsket å vite konkrete tall på hvor mange utenlandske kunstnere som var representert i forhold til norske. Vi satte oss i caféen på museet og spurte våre spørsmål. Noe vi egentlig burde forventet før vi kom inn, var at det aller meste av kunsten ville være norsk, mer spesifikt nordnorsk. Vi spør om hvor mange verk de har hengende oppe nå. Hun svarer at de har ca. 300 kunstverk oppe, hvorav 3 er utenlandske. Men selv disse bildene hadde noe med polarområdene å gjøre. Blant annet har de et fransk maleri, men man kan også se at dette maleriet passer inn med resten av museet. Det illustrerer det polare, og er kanskje en viktig grunn til at de har valgt å stille det ut. De to andre maleriene hadde et samisk og nordlig preg, sett gjennom utenlandske øyne, noe som kan være spennende å se. Fargene i disse maleriene stemmer også godt overens med resten av maleriene. Her går polare fargene igjen, men også den ”rosenrøde” malestilen fra nasjonalromantikken.
Også når det kommer til vandreutstillinger fokuserer de mest på det Nord-norske, men de nevnte en kunstner fra New York, Nina Mushinoky, som ble godt mottatt. Hennes utstilling var på museet i tidsrommet fra januar til april i 2004. Hun fotograferer sine inntrykk i Sentral-Europa, tar bildene med til New York og maler dem der. Hun kombinerer opplevelser fra andre kulturer med bilder og fantasi for å skape et spennende arbeid.
De har også mange skulptur utstillinger som kanskje ikke fokuserer helt på det norske, men som handler mer om at vi skal tenke selv og bruke fantasien. Kanskje vi kan vinne en sammenheng mellom det nord norske og en annen kultur? Blant annet fant vi en skulptur som prøvde å kombinere norsk og russisk kultur med barnesang og det myke og trygge. Denne kunstneren er også norsk, men viser en annen side av det å være menneske, uansett kultur.
Som sakt er 3 av 300 bilder utenlandske, altså kan man fremstille det slik:
Den blåe sektoren representerer de utenlandske maleriene, altså 1 %, mens den røde sektoren representerer de norske. Her kan man se et betydelig flertall av norske verk, da også spesielt fra ”lokalmiljøet”, altså kunstnere fra nord i landet. De har 99% av de representerte maleriene.
Perspektivet museum
Vi var innom Perspektivet museum etter avtale med en dame som heter Elisabeth. Vi blir møtt med et stort smil. Før vi stiller våre spørsmål sier hun at det er noe hun vil understreke om akkurat dette museet. Perspektivet museum er ikke ditt typiske kunstmuseum, og selv om de stiller ut mange fotoutstillinger vil de ei heller kalle seg et galleri. Dette er noe som kan gjøre d vanskelig for oss å bruke museet i undersøkelsen, men de har fortsatt mye å by på for tromsøværingene. Selv om de kanskje ikke vil kalle d kunst, så har de bilder som folk kan kjenne seg igjen i, de er opptatt av å fortelle en historie om andre mennesker. De er opptatte av å formidle et budskap. Jeg, som mottaker, vil på en måte kalle det kunst, en type kunst som representerer andre mennesker, og historier fra samtida.
Vandreutstillinger
Når vi skulle lage en statistisk oversikt over kunstnerne som blir presentert på Perspektivet valgte vi å fokusere på vandreutstillingene, da mange av de andre er egenprodusert av museet. Det er i midlertidig viktig å påpeke at fotografiene her som oftest er dokumentar fotografi, tatt av utrolig begavede fotografer. Mary Ellen Mark, Elliott Erwitt og Jens Olof Lasthein for å nevne noen. Akkurat nå henger det oppe en fascinerende utstilling av Jan Banning som heter ”Bureacratics”. Vi kan dessverre ikke legge ut noen bilder fra denne utstillingen, men menneskene på bildene står dom symboler på makt. Vi har i alle fall sett litt på utstillinger som har vært siden 2006, noen som er på vei opp og kommer i 2010.
Selv om temaene i alle utstillingene kunne knyttes til mennesker og historier, enten på personlig eller samfunnsmessig plan, og prøver å vise mangfoldighet i kultur, religion, folkeslag osv., kom vi fram til var at 3 av 13 utstillinger kunne defineres som ”Norske”, men 10 av 13 kunne defineres som ”utenlandske”. Det vil si at ca. 23% er norske og ca. 77% er utenlandske.Av de utenlandske fotografene er 40% skandinaviske (Sverige, Finland, Danmark), 30% fra USA og 30% fra Frankrike og Nederland. Men kanskje disse fotografene er opptatte av de samme aktuelle temaene som verden står ovenfor, og om dette er en grunn til at Perspektivet Museum har fått en økende internasjonal oppmerksomhet.
Konklusjon
Nordnorsk Kunstmuseum har som formål å fremme det nordnorske, og det ser vi også helt tydelig i statistikken. Perspektivet åpner kanskje litt mer for det internasjonale fokus, og fokuserer på historier og samtida. Det vil på en måte bli vanskelig for oss å trekke en sammenfattet konklusjon for hele byen ut ifra disse to museene. Men man kan på en måte si at det som går igjen er at kunsten skal være noe som man skal kunne kjenne seg igjen i. Man fokuserer noe på ”det norske”, ”det samiske”, men også mye på det å være menneske. Nordnorsk Kunstmuseum viser mye av det som er typisk norsk, kanskje for å vise mange av de utallige turistene som kommer hit for å oppleve det polare og tradisjonelle norske livet. Perspektivet er mer opptatt av å finne noe som kan røre ved alle samfunnslag. Som sakt er det vanskelig å trekke en rød tråd, men kanskje vi kan konkludere med at Tromsø både er en tradisjonell nordnorsk by og en internasjonal by, med mye spennende kunst å by på.
Kilder:
- http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1a/Perspektivet_Museum.JPG
- Intervju med personale på Perspektivet Museum
- Intervju med personale på Nordnorsk Kunstmuseum
- http://janosgatgallery.com/JANOS_GAT_GALLERY/Nina_Mushinsky.htm