• Photo: Margaret Hagevik (Opphavsrett)
  • Photo: Kopi av fangeprotokoll, Riksarkivet (Opphavsrett)
  • Photo: Margaret Hagevik (Opphavsrett)

Kongeblomsten

Fortellingen er fortalt av min morfar, Otto Alfred Brynildsen og nedskrevet av hans svoger Dagfinn Gadeholt. Otto Brynildsen fortalte følgende om begivenhetene mandag 3. august:

Om formiddagen - hans ferie var nettop begynt - gikk han forbi blomsterbutikken ved Katedralskolen. her var livlig trafikk. En stadig strøm av mennesker gikk inn i butikken, og når det kom ut bar de blomst i knapphullet. Otto ville også følge parolen og gikk inn. På disken lå en rad med erteblomster. Han kjøpte en og stakk den i knapphullet. han hadde ikke tatt mange skritt på fortauet før han ble stoppet av to sivilklædde menn. De rev blomsten av ham og forlangte hans pass (grenseboerbevis). Otto spurte med hvilken rett de krevde dette. De viste ham legitimasjon. Det var det tyske sikkerhetspoliti. han leverte passet og fikk ordre til å møte på "Håndverkeren" i Veiten ("Gestapohuset" kl 2.

Etter dette gikk han på politistasjonen og meldte av at to menn, som sa de var tysk politi, hadde tatt passet hans. Det var en sak som de ikke kunne ordne, var svaret. Otto ruslet hjemover, humøret stod på null, feriegleden var borte.

Klokken to presis møtte han frem på "Håndverkeren". En vakker flokk av damer og herrer, gamle og unge, var rammet av den samme ublide skjebne som han. Otto fulgte strømmen inn i salen, og her sto hele flokken i dyster stemning og ventet på dommen. En tysk politimann tok navneopprop etter passene. Herrene skulle sendes til Ulven fangeleir, damene til Storetvedt skole.

Ved femtiden kom bussene som skulle hente dem. En flokk stor nok til å fylle en buss, ble kommandert ut. Utenfor sto svart med folk som ga sitt bifall til kjenn og oppmuntret fangene til å holde ut. Tyskerne ga blomsterfangene ordre om å pakke seg inn igjen, og gikk løs på folkemassen som "y-ende" tok flukten. En gammel mann ble revet ned av en trapp og mishandlet. En rasende offiser fløy med hevet revolver etter en ung gutt som sprang for livet.

Folkemassen kokte av raseri over tyskernes rå fremferd, men enhver måtte tenke på å redde seg, og det gikk ikke mange minuttene før gaten var ryddet for folk.

Så ble fangene ført ut, og turen til Ulven begynte. Otto fikk kastet en papirlapp til en som gikk forbi. Det var beskjed til konen om hvor han var sendt hen.

Da fangene kom til Ulven var de både sultne og slitne. De fleste hadde ikke smakt mat siden morgenen. Men det ble ikke dekket bord som ventet dem her. De fikk nok annet finne.

Fangene ble stilt opp i to geledder. Så kommanderte en offiser springmarsj, og fangene måtte løpe rundt plassen minst 20 ganger. Tyskerne pekte på dem med geværene, brølte og skrek hvis det ikke gikk fort nok. De som var i teten sprang for livet. Gamlekarene stønnet og hev etter pusten. Mange var segneferdige, men springe måtte de, for tyskerne var øyeblikkelig etter den som sakket av.

Etter denne omgangen fikk de ordre om å gå inn i brakka og finne seg køy. Tyskerne var ikke fornøyd med farten. Så ble de kommandert ut og inn av brakka til hver mann øyeblikkelig fant sin køy.

Etter dette fikk de ordre om å vaske brakka. Mat fikk de ikke om kvelden, men det ble sagt til dem at de måtte være i seng innen kl 10.

Fangene la seg og trodde at dagens slit og slep var til ende, men de tok feil. Presis klokken 10 kom inspeksjonen. Offiseren undersøkte på alle skap om der var støv, og hele tiden gren han misbilligende. Men så oppdagen han noen som lå med strømper på. "Alle strømper av", lød kommandoen og fangene rev og slet strømpene av så fort de kunne. Under dette fikk offiseren øye på noen skitne ben. Offiseren til å brøle og smelle og skjelle den ut for fordømte, skittenferdige svinepelser. Så ble de kommandert ut av køyene og ut på plassen, og atter var det straffespringmarsj. Alle var barfotet, noen i underbukser og noen uten. Men de i underbukser var verst farne, for under springmarsjen seg de ned. Og den som tok tak i buksen for å holde den oppe, fikk en så kraflig gjennomhegling at han nok oppgav det. Så oppskaket var fangene av den ublide medfart at de var helt blinde for det komiske opptok de deltok i. De så hverken flagrende skjorteflag, eller underbukser som slang om knærne. Da tyskerne syntes det var nok med springmarsjen, fikk fangene ordre om å vaske beina under springen. To minutter skulle hver få. Og så ble de kommandert inn i brakka igjen. men turen fra springen til brakka hadde gjort dem like skitne, og dessuten dro de våte føttene jord og sand inn på brakkegolvet. Offiseren ga så ordre til at 3 ganger 15 bøtter vann skulle hentes fra springen og helles utover golvet, men dette var tett som et skipsdekk, så vannet rakk høyt opp på køyebenene. Offiseren kommanderte dem etter dette til å tømme vannet ut igjen. Arbeidet skulle være ferdig innen 20 minutter. Fangene øste vannet ut med bøtter og tørret med to kluter, den en liten som et nøste, den annen stor som en sekk. Klarte de seg ikke med klutene, fikk de bruke strømpene, sa offiseren. Fangene arbeidet så svetten silte, og det lyktes dem å bli ferdige innen fristen. Så fikk de endelig gå til køys. Det var ikke mæle i noen av fangene nå. Ikke en lyd hørtes uten om en som tellet på tysk: "Eins, zwei, drei".

Den neste dag (tirsdag) ble de vekket klokken 6 med brølet "Heraus!" Frokosten var upåklagelig: to stykker tysk brød med smult ilagt fleskebeter som pålegg, et stykke leverpostei og kunsthonning. Men etter denne gode frokost sank humøret betraktelig. De fikk utlevert leirantrekk, og tyskerne lot det skinne igjennom at oppholdet nok skulle bli langvarig. Offiseren spurte om noen var syke. Atten meldte seg. De fikk klogger på og ble satt til å vaske. Andre ble stillet opp til gymnastikk. Og det ble en oppvisning som fangene vil huske all sin dag. De ble drevet fire timer i et kjør. Når den ene tyskeren ble utslitt av å banne, skjelle og kommandere, fikk han avløsning av en ny som gikk på med frisk kraft.

Fangene måtte hoppe som kenguruer og utføre alskens komiske øvelser. Men verst var det når de måtte hvile på hendene og tåspissene på marken og heve og senke seg 20 ganger. De som ikke orket det, måtte ligge på marken til de klarte det. Øvelsen var så anstrengende at en mann fikk krampe og vred seg rallende på jorden. En ung gutt som stod i nærheten, besvimte av synet. Tyskerne tok de to og hev dem opp på et bort og tømte to bøtter vann over dem. Dermed var de ferdige med de to syke. Da gymnastikken var over, var guttene helt sprengte. De ble stilt opp i rekke og en offiser sa:"Dette er en takk fra Kongen for alle blomstene på hans 70 års dag".

Torsdag 6. august kom sjefen for sikkerhetspolitiet. Forhør skulle holdes. Fangene ble stilt opp, og når deres navn ble oppropt, skulle de springe inn i rommet hvor sjefen var. Da turen kom til Otto, tok han kloggene i neven og styrtet opp trappen. Han tok kloggene på utenfor døre og gikk inn. Under forhøret fortalte han at han hadde tatt blomsten på om morgenen ved 10-tiden. Hans ferie var begynt, og han hadde ikke annen hensikt med kjøpet enn å bruke blomsten til pynt. På spørsmålet om han var tysk- eller engelskvennlig svarte han at han bare hadde interesse for sitt eget land. Politiske interesser hadde han ikke. De tyskerne som var tilstede, slo seg på lårene og skoggerlo. Han fikk så beskje om å komme ned på "Håndverkeren" fredag, så skulle han få sin straff. Resultatet av forhøret ble at 1/3 slapp fri, 1/3 ble tilsagt å møte på "Håndverkeren" og 1/3 fikk straffarbeid på Espeland på ubestemt tid. Disse siste skulle ligge hjemme og reise opp hver morgen.

Fangene ble stillet opp i tre flokker, da de hadde levert sitt leirantrekk og trukket på sine sivile klær. Sjefen mønstret dem og hånte dem grundig under den siste inspeksjon. Så fikk de ordre om å synge en sang. De klemte i med :"Jeg tok min nystemte". Den falt ikke i sjefens smak. De fikk ordre om å synge en til og valgte nå "Millom bakkar og berg". "Den var bra", sa sjefen. Nå kunne de gå. Men så oppdaget han en leirlue på plassen. Fangene ble kommandert tilbake og fikk en springmarsj på fem runder før de ble dimmitert. Fredag fikk Otto en bot på 200 kr. Først ved innbetalingen fikk han igjen sitt pass.

De kvinnelige arrestantene ble anbrakt på Storetvedt skole. Denne skolen bruktes også som sykehus. På grunn av plassmangel slapp de ut allerede tirsdag 4. august. De fikk også en bot etter månedsgasjen fra 30 til 500 kr.

På Vinmonopolet meldte en kontordame to av sine kvinnelige kolleger til det tyske sikkerhetspoliti fordi de hadde båret blomster 3. august. De to ble arrestert og ilagt mulkt, men de andre funksjonærer spleiset og betalte for dem. Dagen etter frigivelsen "målte" den ene kontordamen NS-damen og sa: "Der har vi angiveren!" NS-damen meldte dette til hirdsjef Waage og han møtte opp på kontoret og hadde hirdmenn med. Waage meddelte kontordamen at hun var avsatt. Da funksjonærenes tillitsmann søkte å komme til orde, avbrøt Waage ham med: "Ingen diskusjon. Ellers blir også De avsatt". 

Share to