Tidlig historie
Vi kan anta at Prestneset har vært bebodd siden bronsealderen ut i fra gravhaugene (fra 6-700 e. Kr.) og andre funn som er gjort nede på neset. Bosetningen er altså fra før vikingtida. Gårdsnavnet kommer av Naut-setr og har gitt navn til hele kommunen. Senere kom gården innunder Veøya (”den hellige øya”) som kirkegods.
Prestene – et utvalg
Det er uklart når gården ble prestegård, men den første presten vi kjenner til bodde på prestegården rundt 1597. Siden den gang har prestene i Nesset hatt gården som sitt hjem i over 400 år. De ulike prestene har kommet med forskjellige bidrag til bygda. Jonas Frost (1804-25) omtales som jordbrukspresten. Han gjorde mye for å innføre nye vekster og bedre driftsmåter i bygda. Den neste presten, Johan Wegede (1825-37), kalles skolepresten fordi han fikk i gang den første fastskolen i Nesset. Den mest kjente presten ved Nesset prestegård må sies å ha vært Peder Bjørnson (1838-53), far til dikteren og samfunnsmennesket Bjørnstjerne Bjørnson. Johan Theodor Thorsen (1896-1904) gjorde mye bra både for gården og sognet. Han bygde driftsbygningen som står på gården i dag, og foretok mange utbedringer på de øvrige bygningene. I tillegg samlet han mye informasjon om gården og bygda. Nåværende prest er Bjørn Hovde.
Bygningene på gården
Nesset prestegård er i dag museum og åpent for publikum fra midten av juni til midten av august. Gården har 11 bygninger, hvorav 10 er fredet. Våningshuset ble bygd av Peder Bjørnson og sto ferdig i 1846. Den gamle hovedbygningen – ei røykjestove fra 1702 – var svært forfallen da familien ankom gården. Peder ville bygge en ny og standsmessig bygning. Huset han satte opp er bolig for Nesset-presten den dag i dag. Allmuens herrestue ble bygd omkring 1815-16 for å huse biskoper og andre omreisende embetsmenn. Bygget ble finansiert av folk i kommunen. I dag rommer det bygdesamlingene i Nesset. Eldhuset ser ut som det eldste huset på gården. Det ble satt opp mot slutten av 1700-tallet og er et grovkjøkken, brukt til slakting, baking og klesvask, men også som smie og snekkerverksted. Før i tida ble det antatt at eldhusene kom til å brenne ned før eller senere. De ble derfor bygd et stykke unna de andre husene og sjelden påspandert maling. Prestegårdens eldhus er et eksempel på dette. Stabburene er de to eldste husene på gården. Det nedre er fra cirka 1630 og er trolig det eldste huset i kommunen. Det øvre ble bygd etter Tjellefonna i 1756 og sto ferdig i 1767. Borgstua ble bygd som kommunens forsamlingslokale på slutten av 1700-tallet, derav navnet. Den ble senere tatt i bruk blant annet som snekkerverksted og drengestue. I dag rommer huset en Bjørnson-utstilling. Kvernhuset på gården er fra omtrent 1842. Det ble restaurert i 1960 av Bjørnsonforbundet. Driftsbygningen ble satt opp i 1902 og erstattet flere adskilte bygninger som tidligere ble brukt til husdyr. Den er i dag blitt bygd om til Nessets nye kulturhus. Bygningen rommer kafé og utstillingslokaler, og leies ut til ulike formål.
Bjørnson-familiens nærvær på gården
Nesset prestegård er en gård med betydelig atmosfære og skjønnhet. Både beliggenheten, bygningene og gjenstandene på museet understreker dette. I tillegg er det en betydelig mengde fortellinger som knyttes til stedet, spesielt fra Bjørnson-familiens tid. Familien gjorde seg bemerket i bygda i Peders periode som prest (1838-53). Den bidro også til å forme gården til det den er i dag. Peder Bjørnson gjennom den nye hovedbygningen og Inger Elise gjennom planting av tuntreet, ”Prestefrua”, og askealéen ned mot sjøen. Gården bærer også spor etter dikteren selv. Bjørnstjernes hest, Blakken, er gravlagt nede ved veien. Ved siden av graven reiste ungdom i Nesset en i 1921 for å minnes bygdas store sønn. Til denne ga Karoline Bjørnson et bronserelieff av ektemannens ansikt. Flere steder på gården har guttungen Bjørnstjerne risset inn navnet sitt, mens den eldre utgaven av dikteren donerte en av sine spesielle reisekofferter til bygdesamlingen. En byste av Bjørnson, datert 1865 (kopi av marmorbyste laget av H. W. Bissen), møter blikket til besøkende som går inn i Borgstua.
Litteraturoversikt Austigard, Bjørn /(2001): ”Bygningane på Nesset prestegard – ein dokumentasjon” i Romsdalsmuseet Årbok 2001. Utgitt av Romsdalsmuseet – Molde
Bjørnson, Bjørnstjerne (1995): Samlede verker. Bind 2. Ellevte utgave. Gyldendal Norsk Forlag – Oslo
Ottar, Roaldset (1977): Gards- og ættesoge for Nesset. Band IV. Utgitt av Nesset bygdeboknemd – Tingvoll