• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Charterturen

Charterfeber – eller hvordan flyet forandret ferien 

Uansett hva man måtte synes om realityserien Charterfeber, setter den søkelyset på et fenomen som de siste femti år har blitt nordmenns foretrukne ferieform: pakketur med fly til Syden.

50 år siden vår første Sydentur 

21. juni 1959 lettet det første Sydenflyet fra Norge og Fornebu flyplass. 35 nordmenn betalte 1.225 kroner for to uker på Mallorca. Erik Myhres Reisebyrå satset på det nye konseptet som briten Wladimir Raitz hadde begynt med ti år i forveien, da han chartret et DC3 Dakota-fly som var blitt overflødig etter luftbroen til Berlin.

På pakketur med tog og fly  

Pakketur-konseptet ble oppfunnet av Thomas Cook i Storbritannia et snaut århundre tidligere. Han organiserte togturer med overnatting og måltider inkludert. Slik kunne arbeiderklassen og middelklassen få råd til å gjøre det bare adelen hadde gjort tidligere: reise på ferie. Men så lenge toget var eneste reisemulighet, gikk ikke reisen særlig langt. Adelsmannen hadde fortsatt monopol på å dra til Syden, på sin Grand Tour til antikkens Italia. I mellomkrigstiden fulgte den nye tids kjendiser fra filmlerretet etter, og Syden etablerte sin nærmest mytiske stilling både som vår sivilisasjons vugge og som det forjettede land for luksuriøs avkobling. Filmstjernen tok fly, og bidro til å gjøre både Syden og flyvning luksuriøst og eksotisk.

Flyet oppfyller feriens filosofi  

Ferieloven av 1947 ga allmennheten tid til å dra på ferie. Med Raitz sin ide om å bruke fly til ferietransport kunne den perfekte feriens filosofi oppfylles: Tilbragt langt hjemmefra, vekk fra veggen som trengte maling eller gresset som trengte en klipp. Godt og varmt og en avslappet atmosfære. En reise både i fysisk avstand og sosial klasse. Kombinasjonen av Syden og flyet var perfekt.

Sydenluksus?

De første Sydenturene sto riktignok noe tilbake å ønske hva gjelder moderne komfort. Den første britiske charterturen i 1949 gikk til Korsika, hvor gjestene ble innlosjert i gamle amerikanske militærtelt og landingen foregikk på en temporær rullebane fra invasjonen i 1943. Mallorca anno 1959 var heller ikke fullt så luksuriøs som den skulle bli senere, med få hoteller og restauranter og varierende service. Kaldt var det også: bare 12 grader i vannet. Men suksessen var likevel et faktum. Snaut 500 nordmenn dro ut det første året.

Klassereisen som forsvant 

Pakketurens eksklusive preg har riktignok dalt. Vi står ikke lenger oppdresset og venter på at bussen skal plukke oss opp hjemme og frakte oss til flyplassen, slik den øvre middelklassen gjorde frem til 1970. Cognac’en vi da nøt på flyet dempet flyskrekken og understreket av vi for en stakket stund foretok en liten klassereise. Det første flyet som fraktet Sydenturistene fra Norge, sto i stil: kjøpt fra Emiren av Kuwait, og tidligere brukt som Dronning Elisabeth II’s kroningsfly til Australia. Navnet på pakketur-selskapet var Champagne Tours, senere endret til Saga Solreiser.

Syden er vårt kjæreste ferieland

Fra 70-tallet av kom alle samfunnsklasser med, og pakketur til Mallorca er ikke lenger noe vi skryter av til naboen. Men den blitt stadig mer populær. 100 000 dro på pakketur i 1971, og 1,1 million i 2008, hvorav 21 000 fra Bodø. De siste ti år har vi også begynt å reise med rutefly til Syden. Så det faktiske antallet som drar til Syden har økt enda mer. Over halvparten av all ferie går til utlandet, og Spania er vårt kjæreste ferieland. Halvparten av alle pakketurer går dit, og 25 % til Hellas. Det eneste som hindrer oss, er økonomiske kriser. Pakketuren til Syden er i så måte en god ”værhane”. Oljekrise, lønns- og prisstopp og krakk bremset veksten for noen år. Fra 1987 til 1990 sank antallet pakketurer med 40 %.

Så om et år kan vi lese av statistikken for pakketurer til Syden i 2009, hvorvidt den pågående økonomiske krisen har rammet den jevne nordmann også.

 

Ukens kulturminne - kulturminneåret2009

Denne artikkelen ble skrevet i Kulturminneåret 2009, i artikkelserien "Ukens Kulturminne".

 

Om forfatteren

Karl L. Kleve er konservator ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, og leder for Forsknings- og Dokumentasjonsavdelingen.

 

Alle bilder er utlånt av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

 

Share to