Når temperaturen stiger etter en kuldeperiode pleier de fleste å føle en lettelse. Det er mange aktiviteter som er knyttet til jula som er vanskelig å utføre i streng kulde. Kanskje gjenstod det å vaske saltet av et værutsatt vindu etter et uvær, eller det er en bil som trenger julevask. Kanskje har du ikke fått hentet einer i marka, eller gruer deg for juletrehogsten? Da er kakelinna god å ha med sitt milde vesen og mer utevennlige temperatur. Nå ønsker vi oss ikke akkurat mildvær og regn akkurat i adventstiden, til det har vi i utgangspunktet så lite lys at vi ikke har noe å avse. Det beste, rent lysmessig, er at kvikksølvet i termometret holder seg under frysepunktet, men ikke så langt under.
Det sier forresten noe om sterke juletradisjoner når dette mildværet blir forklart med at det skyldes varmen fra alle bakerovnene. Det betyr at julen i minnelige generasjoner har vært en viktig høgtid som har gitt folk hardt tiltrengt hvile i den hardeste vintertiden. Noen ekstra dager med god mat og sosialt samvær.
Lefsetøvær har jeg ikke hørt brukt som betegnelse på kakelinna, men det sier noe om at lefser var regnet som gjestebudsmat som ble laget til de store høytidene. Det er en eldgammel skikk og det finnes et utall varianter rundt om i landet. I dag er det ikke så mange som behersker kunsten med å bake lefser, men i alle bygder finnes noen ihuga bakstekjerringer som holder skikken ved like og sørger for at alle får de lefsesortene som de forbinder jula med på sitt kakebord i høytiden.
Kakelinna er som en liten parentes i vinterkulda. For meg er den også en påminnelse om at kulden tar slutt og at etter en lang vinter vil vi igjen kunne glede oss over en ny vår og så en ny sommer, og deretter en fargerik høst og så er det advent igjen. Vi er heldige som har fire årstider i Norge. Hver av dem har sin egen sjarme og sine egne aktiviteter og tradisjoner. Ved å forholde oss til dem lever vi også etter en syklisk tidsforståelse, ikke bare en lineær en.
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
