Det er atter en gang duket for morsdag. Er du parat, eller kom denne dagen om kastet på deg? Avisene har i alle fall gjort sitt for å minne deg på om at det er en spesiell søndag. Annonsesidene har vært spekket med tilbud av ymse slag. Tilbud som vi både ler, gråter og fnyser av. Heldig er alle som har en mor eller bestemor de kan hedre på denne dagen.
Om den heder du gir er i tråd med det annonsenes innhold forteller at du må varte opp med, er en helt annen sak. Du har nok din måte å markere dagen på. En markering som passer til akkurat din mor eller bestemor.
Hovedsaken er at du viser at du bryr deg; enten med å ringe eller besøke din hjertens mor. For oss andre som ikke har noen mor eller bestemor i live, er morsdag en smertelig påminning av tapet av den viktigste personen i livet. Det er ingen som kommer hjertet nærmere enn mor.
En dryg påstand vil du si, og heve øyenbrynene i disse likestillingstider. Nå er det engang sånn at den vi regner som moren vår, biologisk eller ”valgt”, er den som har gitt nærhet, kjærlighet og omsorg i den perioden av livet der vi er mest sårbare. Det danner en tett vev av bånd mellom mor og barn. Bånd vi kan benekte eller anerkjenne, føle oss sviktet eller bekreftet i forhold til; det forandrer ikke det faktum at mor er viktig. Det er derfor denne relasjonen fortsetter å være så viktig hele livet. Morsdagen er derfor en kjærkommen anledning til å fortelle akkurat mor at hun fortsetter å være en viktig person i livet.
Forholdet mellom mor og barn endres etter hvert som aldersforskjellen utjevner rollene. Til å begynne med er det et asymmetrisk forhold der mor er autoritet og barnet hjelpeløst avhengig av mor. I tenåringsfasen har barnet iboende et opprør mot autoriteter og da er det ofte at forholdet får alvorlige skudd for baugen. Mor føler seg mislykket som mor; barnet hennes hører ikke lenger på henne, men opponerer mot alt. De lille barnet er blitt som forbyttet og fremstår som et skremmende vesen de ikke kjenner. Selv om mor vet at det er hormonene på den ene siden som herjer med barnet, og kampen for å finne sin plass i det kulturelle og sosiale samfunnet på den andre siden, så såres mor følelsesmessig.
Når opprørsperioden er over, pleier det komme til en forsoning. Ungdommen har funnet sin plass; mor erkjenner at barnet hennes er blitt voksen og det asymmetriske forholdet er utjevnet til likeverd. Og så går livet sin gang og mor blir bestemor og har mangt og meget å bidra med i forhold tiltravelheten i en nyetablert familie. Mor kan bli en oase en kan søke trøst og få omsorg hos. En base. Et trygghetspunkt i en farefull verden. Mor er gjerne både sørveggen og nordveggen i mange barns liv, også etter at de er voksne. Morsdagssøndagen minner oss på hvor vi kommer fra. Det er en anledning til å treffes, for de som har anledning til det, og en anledning til å anerkjenne at mor er viktig. God morsdagssøndag til alle mødre, bestemødre og oldemødre.