«Klasseskillet blant dem som arbeidet på anlegget av
bergensbanen var markant. På toppen befant kontraktørene og de andre
ingeniørene seg. Så var det rallarene, eller renhårig slusk, som de selv foretrakk å kalle seg. Dette var
fagfolk i anleggsarbeid, steinarbeidere, brobyggere, murere og tunneldrivere.
De kunne komme fra alle kanter av landet, ikke så rent få fra strøkene langs de
første banene, nord for Kristiania, på Hedmark og i Østerdalen. Mange kom fra
Sverige, og de snakket et språk med mange spesialuttrykk, noen av dem svenske,
som det kunne ta lang tid for nykommere som Torleif Nesbø å sette seg inn i.
Spørre ville han ikke heller. Selv befant han seg på det nederste trinnet,
blant sesongarbeiderne, eller simpelt
knog, som rallarene betegnet dem med en foraktfull stråle spytt, brunfarget
av skråtobakken, der den hadde bitt seg fast for godt i kjeften på dem, som et
mørkt åtseldyr.»
Klasseskillet på Upsete
Gunnar Staalesen skildrar klasseskiljet i Upsete brakkeby.