• (Copyright)

"Eg skal spørja frå mor om......."

 

Me som er oppvaksne i samfunn og i ei tid der bilbruk og opningstider var "strengt rasjonerte", har vel alle vore innom i døra hos naboen for å låna noko. Kveitemjøl, smør, bakepulver, sukker, vaskepulver, avisa osb.

Og det var ikkje bare materielle utfordringar som fann si løysing der i døropninga. Der høyrde me nytt, me spurde koss det sto til med gamle og sjuke og me avtalte leik eller arbeidshjelp. Slik møtte me naboen og hadde litt kontroll med kvarandre. Det trur eg hadde noko sunt med seg, på fleire vis.

Ja, eg saknar den tida. Låning ga oss ikkje berre bakepulver eller sukker.  

5 comments

  • Artig artikkel, kjekt at du ville bruke digitalt fortalt!

  • Jeg bor på "landet" og med våre naboer eksisterer fenomenet enda. Vi er nøye på å gi tilbake og at alt skal være rettferdig. Butikkene er åpne til 2200 om kvelden, men likevel er det bedre å la bilen stå og heller banke på hos naboen for å låne og samtidig veksle noen ord.

  • God formidling. Takk

  • Der jeg kommer fra er butikkene åpne til kl 17 på hverdager og kl 13 på lørdager. Da skal det ikke så mye til før man glemmer å kjøpe inn noe viktig man bare må ha. Certo i syltesesongen f.eks. Her jeg nå bor har vi tilgang på butikker med vide åpningstider og vi får tak i det vi ønsker nesten hele tiden. Det er veldig lenge siden jeg har banket på en dør for å låne noe hos en nabo. Jeg hadde nesten glemt hele lånetradisjonen til jeg leste denne fortellingen. Fint at du skrev om dette!

  • Du er ikke alene om å savne den tia... Butikkene var stengt og det var smått med reserver i skapet: Naboene lånte av hverandre- og skaffet tilbake! Da var man nødt til å tørre det moderne mennesker ikke tør, å være avhengig av hveandre. Det ble som regel balanse i regnskapet: En gang jeg og en gang du.

    Som deg sprang jeg mange ganger husimellom med en kopp og et spørsmål med bønn i !

    Takk for at du hentet frem denne avglemte skikken!!!

Share to