Me som er oppvaksne i samfunn og i ei tid der bilbruk og opningstider var "strengt rasjonerte", har vel alle vore innom i døra hos naboen for å låna noko. Kveitemjøl, smør, bakepulver, sukker, vaskepulver, avisa osb.
Og det var ikkje bare materielle utfordringar som fann si løysing der i døropninga. Der høyrde me nytt, me spurde koss det sto til med gamle og sjuke og me avtalte leik eller arbeidshjelp. Slik møtte me naboen og hadde litt kontroll med kvarandre. Det trur eg hadde noko sunt med seg, på fleire vis.
Ja, eg saknar den tida. Låning ga oss ikkje berre bakepulver eller sukker.
5 comments
Stig Beite Løken, May 12, 2009
Jan Aakvik, May 12, 2009
Gunnar E. Kristiansen, May 13, 2009
Anonym, May 13, 2009
Du er ikke alene om å savne den tia... Butikkene var stengt og det var smått med reserver i skapet: Naboene lånte av hverandre- og skaffet tilbake! Da var man nødt til å tørre det moderne mennesker ikke tør, å være avhengig av hveandre. Det ble som regel balanse i regnskapet: En gang jeg og en gang du.
Som deg sprang jeg mange ganger husimellom med en kopp og et spørsmål med bønn i !
Takk for at du hentet frem denne avglemte skikken!!!
Beate Heide, June 16, 2009