Vern, utvikling, stil og arkitektur: Egertorget

Egertorget rommer mange fine hus med høy bevaringsverdi. Alle bygningene rundt torget står på Byantikvarens gule liste!
Husene er enten bevaringsverdige, regulert til spesialområde bevaring eller fredet etter kulturminneloven. Et av de viktigste enkeltbygningene er den fredete Horngården, ett av Oslos første høyhus. Det er tegnet med neonlysreklame i båndene mellom etasjene. Arkitekt Backer brukte reklamen som en del av det moderne uttrykket han ønsket å gi huset. Over Egertorget lyser også Freiareklamen som var Oslos første, store lysreklame da førsteutgaven kom i 1901. Den har dermed blitt et landemerke og får stå selv om det ellers skal reduseres på lysreklamen i sentrum.

Horngården, Øvre Slottsgate 21 og Karl Johans gate 18 b-c. Oppført 1929, arkitekt: Lars Backer.

God plass ut mot Egertorget ga arkitekten grunn til å foreslå et 12 etasjers høyhus, men bygningsmyndighetene reduserte prosjektet til dagens åtte etasjer. Fasaden mot torget ble også gjort mindre slående: Et tilsynelatende sammenhengende 10 etasjer høyt glassbur med avrundede hjørner ble redusert til et mer konvensjonelt funkiskarnapp med typisk sammenhengende vindusbånd over brystninger beregnet på lysreklamer. Partiet mot Øvre Slottsgate har mindre høyde, i tråd med datidens regler for maksimalhøyde ved vanlig gatebredde. Backer regnes som den første funkis-arkitekten i Oslo. Hans gjennombruddsverk i så måte, Skansen Restaurant, er revet.

Share to