9) Nye klær - Desembervandring

Det er vel mange med meg som tenker litt annerledes: at jula stort sett er familietid. Da trenger en kanskje mer praktiske klær enn selskapstøy? Jeg har aldri verken følt suget etter eller behovet for pumps med stilletthæler i knallrødt. Det ser vakkert ut når andre har det på seg, men selv tror jeg at jeg er bygget for fotformsko. Hallus valgusene mine ville i hvert fall protestere mot sko som klemte; og tærne mine- ja de ynker seg bare ved synet av slike sko. Ikke tror jeg at jeg ville balansere elegant på 15 cm hæler heller. Det ville nok mer sett ut som Christian Radik for fulle seil i en uberegnelig storm enn en yndig kvinne om jeg skulle stille opp i de overnevnte. Og da er liksom vitsen borte.

Selskapstøy er som regel laget av syntetiske stoffer. For slike som meg, som ikke er vokst fra atopisk eksem, som nå egentlig tilhører barneverden, får kløe bare ved tanken på festklær i helsyntetisk glitterstoff. Da ser vi ut som vi har fått brannskader på huden, istede for å fremstå som vakker.

Selskapstøy er som du hører ikke øverst på ønskelisten min: Lettstelte hverdagsklær som tåler bruk derimot, det trenger jeg alltid!

Er det rart at jeg har årgangspentøy? Det blir i hvert fall ikke slitt ut av slitasje og bruk! Hverdagsklærne mine derimot! De trenger utskifting med jevne mellomrom.

Så til denne julen tror jeg det blir ny utebukse til fjellbruk, og kanskje jeg endelig skal skifte ut de gamle fjellskoene mine? De er både godt brukt, oppskrapet og bulket, og jeg føler meg forunderlig nær i slekt med dem. Det er et stykke vei mellom det som averteres som juletøy og det jeg trenger med andre ord!