Etter å ha
lært seg norsk og blitt vant til kulden, braste hun inn i politikken i 1995.
Hun var en aktiv kulturarbeider og i 1999 ble hun valgt til å lede 17. mai-komitéen
i Oslo, som er en meget ærverdig og viktig rolle. Når dette skjedde var det
protester og hun mottatt mange drapstrusler fra ekstremister, fordi hun var en
ikke-vestlig innvandrer. Da hun dukket opp i 17. mai-paraden iført en vakker
norsk tradisjonell drakt måtte hun ha politibeskyttelse. Heldigvis fikk hun også
mange støttemeldinger.
I 2006 fikk denne gaten hennes navn til ære for henne. Hun var engasjert i å hjelpe minoritetsgrupper, spesielt innvandrerkvinner. Hun ble en viktig rollemodell for kvinner i alle bakgrunner. Hun mente at kvinnelige innvandrere hadde en tendens til å bli isolert på grunn av språkbarrieren og andre sosiale problemer. Hennes budskap til alle fantastiske kvinner er å stå på for sin tro!
1 comment
Elisabeth Sandberg, April 7, 2016