Det spøker på Villa Fridheim

Jeg jobbet et år på Villa Fridheim. Hektisk sommersesong gikk over i en kald høst. Da hadde jeg tid til å rote litt i gamle papirer og bøker. Spennende historier om sinnsykdom, død, nazister, gledespiker, Bjørnstjerne Bjørnson og trussel om sanering dukket opp. Men lengst inne i et skap lå en håndskrevet bok. Det var vitnemål fra mennesker som hadde hørt og sett uvanlige ting på Villa Fridheim. En liten gutt som kom i kafeen og bare forsvant i løse luften, en dame i lang kjole som kom ned trappen i hallen, lyder, skritt gjennom låste dører. Spennende lesning en høstdag... Så kom snøen, loppemarkedet var over og jeg jobbet alene på kontoret. Plutselig hørte jeg skritt og lyder fra andre etasje. Noen flyttet møbler over gulvet. Jeg kikket ut for å se om det var noen fra venneforeningen som var kommet for å rydde etter loppemarkedet. Nei, ingen der. Kanskje noen som trodde vi hadde åpent, som tok seg en tur alene i huset? Jeg gikk  for å sjekke. Ingen i hele huset. Noen som gjemte seg? Gikk ut for å sjekke fotspor i sneen. Ingen. Da var det nok jeg som hørte syner... Inn på kontoret igjen, hvor den samme romsteringen fortsatte i etasjen over. Hva skulle jeg tro? Jeg bestemte meg for at det måtte være det gamle tjenerskapet som gjorde storrengjøring til jul...