• Photo: Elin Kvernmoen
    (Copyright)

Å, du gode sparegrisen min!

Med det ene øret klistret inn mot radioen, og hånda godt forankret rundt brunostskiva fikk jeg ta del i andre barndommer langs både Præstvægen og på Tiriltoppen. Gjennom radioen ble vi presentert for helt andre mus enn vi hadde kjennskap til, samtidig som vi fikk høre om ei kjerring som ikke var helt som andre kjerringer.

Jeg skulle gjerne ha vært inni radioen for å innta hele opplevelsen, men måtte nøye meg med å putte brunosten inn i stedet for å se hvor langt inn den kom.. Kanskje den kunne se om Alf Prøysen satt der inne med gitaren sin?

Men da jeg fikk høre om sparegrisen, åpnet det seg en ny verden. Først fikk vi høre at vi skulle putte på ettøringene. Men da omsetningsavgiften ble innført, fikk vi i stedet høre at vi skulle putte på toøringene. Tidene forandret seg, men så ble jo også sparegrisen fetere! Og da Alf Prøysen skulle lage barnetime for voksne, mente han at de hadde bedre råd enn oss barna. Så de fikk putte på en 10-øring…
 

Share to