Thekla Resvoll og fjellhagen på Kongsvoll stasjon

Lenge før ordene miljøvern, naturmangfold og rødlister ble en del av dagligtalen, fantes det folk som forsto farene ved moderne maskiner og samferdselsutbygging. Ei av pionerene i norsk botanikk, Thekla Resvoll var en av dem. Ved byggingen av Dovrebanen var gravemaskina en kjær og nyttig nykommer som sparte både folk og hester for mange tunge tak. At den skulle påføre anleggsområdet ulemper, var det den gang få som brydde seg om.

Jernbanen over Dovrefjell kom som en trygg og stabil ferdselsåre over en av landets vanskeligste og farligste fjelloverganger. Knapt noen annen av landets fjellveger har vært like omtalt og fryktet som Vårstigen langs Driva. Som pilgrimsveg og kongeveg til Nidaros var den både strabasiøs og farlig. Helårsvegen over Dovrefjell sto ferdig i 1853. I 1877 kom landets første langdistansebane, Rørosbanen, som raskt og trygt fikk folk og varer fram hele året. Dovrebanen ble bygd ut i flere etapper, strekningen Dombås – Støren åpnet i 1921.

Collapse text