Sist jul falt Rasmus, 10 år, i tanker foran juletreet. Han pekte på en trekant med celofanpapir og sa; - Jeg husket at jeg laget den i barnehagen. Jeg laget to, en grønn en også. Hvor er den andre, mamma? Og så måtte jeg vise han den andre, på andre siden av treet. Og da han rundet treet, ble han stående i tanker å bare holde på trekanten. Celofanpapiret klippet med ujevn hånd og lim i store mengder. Det betyr ingenting. Hovedsaken var at han hadde laget den og gitt den til meg i presang, og jeg hadde tatt vare på gaven.
Juletreet mitt blir aldri strømlinjeformet pyntet i ett tema eller en farge. Det er en historiebok i minner. Pynten blir litt slitt, kanskje litt falmet for hvert eneste år, men det er patina det. Dette vakre belegget som gode minner gir!
Esken med juletrepynt er en vandring i min egen historie. Det er minner i hver en ting, minner verdifull langt utover den verdien tingen har ved gjenkjøp. Juletrepynten er verdt sin vekt i minner, den. Jeg tror det er en egen målenhet det, som er farget av både nostalgi og historie. Er det rart jeg gjerne tar frem juletrepynten i god tid før jul, slik at jeg kan kose meg med minnene om fortidens juler…
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
1 comment
Nydelig fortalt.....å så sant så sant.Slik er min julepyntkoffer også.Har ev veldig gammel brun liten koffert som vi har arva av en gammel tante...med julepynt i....den er oss så kjær....og der er det plass til våre anskaffelser også.....mykkje god nostalgi i den kofferten.
Takk for fin historie.
Anonym, September 4, 2012