Luftvernbatteriene
På Møvikknatten lå den tyngste delen av luftvernartilleriet som beskyttet Møvik fort. Det ble her satt opp et batteri med fire tunge luftvernkanoner i kaliber 8,8 cm og et lett luftvernbatteri med tre kanoner i kaliber 2 cm. Samtlige stillinger for disse kanonene, samt den tilhørende kommandobunkeren, er godt bevart i dag. Anlegget gir et innblikk i hvordan et luftvernbatteri var bygd opp under den andre verdenskrig. De tunge luftvernstillingene er av tidligkrigs type, slik en også finner på Sumatra. Luftvernbatteriene på Møvik var bemannet av mannskaper fra både det tyske luftvåpenet og marinen.
Infanteriforsvarslinja
Møvik fort (Batterie Vara) fikk i 1942 tildelt en forsterket tropp infanteri fra den tyske hæren til nærsikring. I 1943 ble denne styrken økt til et fullt kompani. Dette sier noe om den betydning okkupasjonsmakten tilla fjernkampbatteriet på Møvik. En stor del av infanteristene ble satt til å bemanne de omfattende anleggene langs Møvikknatten, der det ble bygd ut en tilnærmet sammenhengende infanteriforsvarslinje for å stoppe en eventuell angriper over land fra vest. Forsvarsverkene er uten sidestykke på Sørlandet og består av hele seks større fjellanlegg som er forbundet med ulike stridsstillinger for maskingevær og bombekaster. Hvert fjellanlegg har to innganger og opptil ti større og mindre rom med ulike funksjoner. Under krigen var anleggene utstyrt med ovner, senger og vann for soldatene som bodde inne i fjellet. Fjellanleggene på Møvikknatten inneholder svært forseggjorte oppholdsrom og stridsanlegg, og kan ikke sammenliknes med grovsprengte tuneller som finnes relativt mange steder. I infanteriforsvarslinja rundt Møvik finnes i tillegg to massive, frittliggende maskingeværbunkere av typen R620 og R105 som er sjeldne i europeisk sammenheng.