På Seløy startet man med hermetisering av krabbe i 1949, anført av Johan Johansen. Det ble mange kvinnearbeidsplaser av dette, på "krabbloftet" over ishuset. Virksomheten varte helt til 1971, da sjefen, Johan Johansen, døde. På det tidspunktet var det ikke lenger grunnlag for drift uansett.
På krabbloftet ble krabbene kokt, åpnet og tømt for innhold ved hjelp av flatbankede boksåpnere (av den typen som gjerne følger med sardinbokser o.l.), som visstnok egnet seg storveies til akkurat denne pirkingen.
Til å begynne med ble ikke maten pakket i bokser på Seløy, men sendt sørover for hermetisering. Men etter at man fikk ordentlig strømforsyning til Seløy i 1955, kunne en gjøre dette også. Krabben ble da pakket i bokser, som siden ble falset igjen og autoklavert. Til slutt ble boksene pusset, og påsatt etiketter.
Kvinnene som jobbet med hermetikken skrev av og til små hilsener på baksiden av etikettene de satte på boksene, selv om dette egentlig var forbudt. Som bildene viser ble hilsenen returnert ved i alle fall ett tilfelle, helt fra Australia. At kortet fra Australia i det hele tatt kom frem til Alfhild Måsvær, tatt i betraktning stavingen av de norske navnene vitner vel både om små lokale forhold og et postvesen som la æren i at posten skulle frem uansett.
Etiketten er riktignok fra et firma i Abelvær (Nord-Trøndelag), men produksjonen skjedde på Seløy.
Kilde:
Einar Dagfinn Johansen
"Krabben på Seløy", upublisert manuskript.
3 comments
Anonym, October 26, 2009
Evelyn Rødsand Olsen, January 28, 2011
Hei,
tror ikke at vi har noe lignende, selv på Hermetikkmuseet! Meget interessant.
Hilsen Piers Crocker
Avdelingsleder, Norsk Hermetikkmuseum
Piers Crocker, October 18, 2011