12) Mot jul - Å skolde mandler

Mandlene fikk kokende vann over seg, og så var det å begynne å plukke av dem den brune hinna. Skallet satt ofte fast både øverst og nederst og da måtte det skrapes løst. Da var det om å gjøre å ha litt negler slik at en fikk has på akkurat tuppen.

Det var alltid mye mandler som skulle skoldes, både til marsipan, sirupssnipper og kranskekakestenger. Det tok tid. Det var som en uendelig strøm av mandler oppi bollen med uskoldede mandler, mens haugen av ferdig arbeid vokste seint. Mamma ga seg ikke før vi hadde vært med på å skolde alle mandlene. Da først var arbeidet ferdig, og Olav og jeg kunne gå og leke. Rett skal være rett, hun pleide å hjelpe til selv også, med tålmodig hånd.

Når alle mandlene var befridd for det brune skallet, fant hun frem et rent lin- håndkle, pakket det rundt mandlene og hang dem opp i vinduskarmen. I ettertid har jeg skjønt at vi virkelig trengte mye mandler. Det var nemlig sånn at det var mus i linkledet. Jeg er spesielt glad i mandler, og lurte meg både titt og ofte til å smake på en ferdig skolded mandel. Jeg husker at jeg pleide å tenke at jeg bare skulle sjekke om de var blitt tørre! Og vet du, noen ting forandrer seg bare ikke, det gjør jeg den dag i dag også, smugsmaker på mandlene! 

Mot jul - adventfortellinger av Beate Heide