Første verdenskrig
Kjellers historie kan føres tilbake til 1912, da det ble bestemt at et 100 m x 30 - 40 m stort jorde på gården Kjeller skulle gjøres om til militær flyplass. De to første flyene "Ganger Rolf" og "Njaal" var på plass på Kjeller i september samme år. Disse flyenes historie var imidlertid kort. Allerede i oktober måned havarerte ”Njaal”, og i april året etter havarerte ”Ganger Rolf”. Det nye flyskuret på Kjeller ble i en fart innredet som snekkerverksted, og de gikk straks i gang med å bygge et nytt aeroplan. Kaptein Einar Sem-Jacobsen, grunnleggeren av Kjeller, skriver at: ”Vi hadde ikke elektrisk lys eller kraft og ikke en eneste arbeidsmaskin i vårt verksted på Kjeller. Men vi hadde noe som var verdifullere enn det beste tekniske utstyr: våre flinke mekanikere og arbeidere: Nielsen, Hansen, Pedersen, Haug, Amundsen, Levin og Gottfred Nielsen. De var alle uten untagelse besjelet av en så glødende iver, interesse og lyst til arbeidet, at det hjalp oss over alle vanskeligheter og manglende tekniske hjelpemidler.”
Trevirket kom fra William Jordan i Kristiania, mens Kongsberg vaabenfabrik leverte det meste av jernbeslagene. Det første norskbygde flyet, med typebetegnelsen F.F. 1 ”Longhorn”, kom i luften den 22. mai 1913, og det neste var klar den 24. juli. Det tredje flyet var ferdig i juli 1914, og det fjerde og siste flyet som ble påbegynt i denne pionertiden på Kjeller, ble prøvefløyet den 12. april 1915.
Første verdenskrig startet i august 1914, og krigen førte nærmest til full importstopp av flymateriell. Den 30. april 1915 ble det derfor vedtatt i Statsråd at det skulle oppføres en flyfabrikk på Kjeller. Kaptein Sem-Jacobsen hadde gått inn for at fabrikken skulle ligge i Kristiania, men Kjeller ble valgt ut fra militære hensyn. Det var allerede innredet en midlertidig flyfabrikk i sporveishallen på Sagene, men Kristiania Sporveisselskap hadde allerede sagt opp leieavtalen da vedtaket om flyfabrikk på Kjeller ble tatt. Bevilgningen til forsvarbudsjettet økte, og i 1916 ble flyplassarealet utvidet fra 40 til 650 mål, og i tiden frem til 1918 ble det satt opp nærmere 100 bygninger – derav 16 flyskur eller hangarer.
I 1914 ble det bestemt at det skulle bygges en felles flyfabrikk for Hæren og Marinen på Kjeller, og utbygging ble satt i gang. Blant annet ble flyplassen utvidet fra 40 mål til 650 mål. Selve fabrikken var ferdig i 1916, og i tiden frem til 1918 ble det satt opp nærmere 100 bygninger - derav 20 hangarer. En stor del av disse bygningene ble imidlertid skadet i storbrannen på Kjeller i 1919.
Andre verdenskrig
Krigshandlingene 1940 satte Kjeller på prøve. Kjeller var hovedstasjon for Hærens flyvåpen, og da tyskerne bombet flyplassen om morgenen 9. april 1940, ble de to hundremeterhangarene til Flybataljonen truffet og brant opp. Det samme skjedde med snekkerverkstedet, men også de nye hallene til flyfabrikken fikk bombeskader. Tyskerne overtok driften av flyplassen, og gjorde store utbedringer – blant annet laget de en ny rullebane med plankedekke, og det ble bygget en demning med pumpestasjon som løste det årlige problemet med vårflom. Kjeller ble hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland, og de allierte anså derfor Kjeller som et strategisk bombemål. Den 18. november 1943 var 102 firemotors amerikanske Liberator bombefly på veg mot Kjeller, og i løpet 11 minutter ble det sluppet 838 høyeksplosive bomber mot verkstedbygningene på flyplassen, og både flyverkstedene og flymotorverkstedene til BMW og Daimler Benz fikk fulltreffere og ble sterkt skadet. Et nytt bombeangrep natten til 29. april 1944 med 51 firemotors britiske Lancaster bombefly satte en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller.
Militærflyplass, småflyplass og museum
Hærens og Marinens flyvåpen ble under krigen slått sammen til Luftforsvaret, og ved frigjøringen i 1945 var skjebnen til Kjeller flyplass noe usikker. Luftforsvarets tekniske skoler etablerte seg her sommeren 1945, men plassmangel førte til at skolene snart flyttet til Kjevik og Lutvatn. De større flyplassene rundt i landet hadde nå betongbaner, mens det på Kjeller var et dårlig plankedekke. Verkstedene på Kjeller var nærmest ribbet for verktøy og utstyr, men Kjeller hadde fortsatt en verdifull kjerne av flytekniske ingeniører og fagarbeidere. Og det var nok grunnen til at Luftforsvarets tekniske gruppe, og senere Luftforsvarets forsyningskommando, ble lagt til Kjeller. Ved inngangen til jetalderen fikk Kjeller sin første flystripe med betongdekke i 1949. Rullebanen ble forlenget til 1600 meter i 1959, og ved overgang til F-16 i 1987 ble banedekket ytterligere utvidet og forsterket. Kjeller er i dag fortsatt en militær flyplass, men etter at Nedre Romerike Flyklubb i 1964 fikk tillatelse til å drive skoleflyging på Kjeller, har den sivile småflytrafikken vært økende, slik at Kjeller nå er blitt hovedsete for småflymiljøet i Norge.
På Kjeller kan man også se en unik samling av veteranfly som opprinnelig ble bygget på flyfabrikken her.
Takk for gode innspill fra Knut Kinne.